Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1592 · 2025-2026

Korleis kan landbruksministeren forklare at departementet no legg fram eit forslag til forskrift ang viltlova der grunnlaget som no vert lagt fram ang bruk av termisk kikkertsikter på Hjortejakt, …

Frank Edvard Sve (FrP) stilte spørsmålet til landbruks- og matministeren, Nils Kristen Sandtrøen, 13. februar 2026. Svaret kom 23. februar 2026.

Til
Landbruks- og matministeren · Nils Kristen Sandtrøen
Datert
13. februar 2026
Besvart
23. februar 2026

Spørsmål

Korleis kan landbruksministeren forklare at departementet no legg fram eit forslag til forskrift ang viltlova der grunnlaget som no vert lagt fram ang bruk av termisk kikkertsikter på Hjortejakt, IKKJE er i tråd med verken debatten i Stortinget ikring dette eller vedtaket som eit stort fleirtal vedtok ang dette i Stortinget, der Termisk kikkertsikter fortsatt skulle vere lovleg å bruke på Hjortejakt heilt utan begrensningar eller byråkrati, har regjeringa tenkt å følge Stortinget sitt vedtak?

Begrunnelse

Ny viltlov vart til behandling i Stortinget sist sommar, der spesielt eit tema og område i lova vart svært mykje debattert og med ekstremt mange høyringssvar frå stort sett dei fleste kommunene som har Hjort, der kravet var fortsatt løyve til å bruke termisk kikkertsikter på Hjortejakt.
I lovforslaget og grunnlaget for dette la departementet opp til å forby bruk av termisk kikkertsikter på jakt, men skulle sleppe opp for dette gitt spesielle grunnlag.
Stortinget derimot slo klart fast at termisk kikkertsikter fortsatt skulle være lovleg til bruk på Hjortejakt, der Stortinget heller ikkje la inn noko byråkrati eller begrensninger ikring dette .
No har framlegg til forskrift ikring viltlova blitt sendt ut på høyring, som overhode ikkje er i tråd med verken intensjonane til Stortinget si behandling ikring termisk kikkertsikter brukt på Hjortejakt, eller det konkrete vedtaket.
- Kva var liksom visten med dette vedtaket i Stortinget, dersom departementet gjev blaffen i dette og kjem med eit byråkratisk framlegg der politisk fleirtal i kommunestyra til ein kvar tid styrer kvar Termisk kikkertsikter i så måte kan nyttast.
Departementet sin vinkling opp mot Bern konvensjonen forstår absolutt ingen, Hjorten er verken ein verneverdig bestand eller på anna måte truga, men er ein bestand heilt ut av kontroll der termisk kikkertsikter er med på bedre og tryggare retta avskyting der kvotene no faktisk er mulig å fylle.
Å bruke Bern konvensjonen opp mot Hjort, der kommunane til ein kvar tid har full kontroll på løyvetildelinga som vert styrt etter grundige tellinger som dannar grunnlaget for kva dyr som skal takast ut, er uråd å forstå. Kva sikter ein bruker til dette betyr i praksis i så måte kun teknisk og der termisk faktisk medføre bedre og meir human jaktutøvelse med betydeleg færre ettersøk.
At departementet har prester i tillegg å legg inn optiske kikkertsikter inn under samme forlaget som omhandlar termisk, vitnar om mangefull kompetanse.
Optiske kikkertsikter slik som HICMIKRO Alpex til dømes, er oppbygd på samme måten som eit vanlig konvensjonelt kikkertsikter som nyttar det lyset som eksisterer og fungerar kun der det er eksisterande restlys og er teknisk heilt likt vanlege konvensjonelle kikkertsikter, og har null med termisk teknologi å gjere.

Svar

Landbruks- og matministeren Nils Kristen Sandtrøen, 23. februar 2026

Norge er partsland til Bernkonvensjonen. I høringsnotatet som representanten viser til, redegjøres det nærmere om konvensjonens betydning for norsk viltforvaltning. Bernkonvensjonen inneholder lister over henholdsvis planter som er totalfredet (vedlegg I), dyrearter som er totalfredet (vedlegg II) og andre dyrearter som omfattes av konvensjonen uten at disse er totalfredet (vedlegg III). Hjort er omfattet av konvensjonens vedlegg III.
Videre vil jeg vise til at Bernkonvensjonen artikkel 8 oppstiller et forbud mot bruk av alle metoder som er ikke-selektive for fangst og avliving av arter av vill fauna. Artikkel 8 forbyr også bruk av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestanden av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især metoder beskrevet i vedlegg IV. I vedlegg IV er blant annet «kunstige lyskilder», «innretninger for å belyse byttet» og «sikter for nattjakt, bestående av innretninger for elektronisk forstørrelse eller overføring» listet opp som metoder som er forbudt ved jakt og fangst. Forbudet i artikkel 8 gjelder for arter opplistet i konvensjonens vedlegg II og III. Viltressursloven § 26 gjennomfører Bernkonvensjonens rammer på dette området. Bestemmelsen slår fast at synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler mv. er forbudt å bruke under jakt og fangst, med mindre det er gitt unntak i forskrift. Dette innebærer at det som et utgangspunkt ikke er tillatt å benytte blant annet termiske siktemidler under jakt på hjort. Unntak fra forbudet må være innenfor Bernkonvensjonens unntaksregler.
Jeg vil i denne sammenheng trekke frem unntaket i Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 1 strekpunkt to, som er å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Jeg vil også nevne at det følger av konvensjonens «Explanatory Report» CETS 1044 at vilkårene etter artikkel 9 nr. 1 ikke kommer til anvendelse der avlivingen av dyr med ellers forbudte metoder skjer av dyrevelferdsmessige årsaker. Forslaget til endringer i utøvelsesforskriften § 29 a om å tillate bruk av blant annet termiske siktemidler under jakt på hjort, bygger på disse unntakene.
Jeg vil også vise til at Bernkonvensjonens artikkel 9 nr. 2 krever at nærmere angitte unntak som er gjort etter artikkel 9 nr. 1 rapporteres til konvensjonens permanente komité. Der det er praktisk mulig, skal det rapporteres på antall individer metodene er brukt på.
Jeg vil understreke at de foreslåtte endringene i utøvelsesforskriften § 29 a vil tillate bruk av restlysforsterkende eller termiske siktemidler ved jakt på hjort på visse vilkår. En kommune kan søke Landbruksdirektoratet om tillatelse til å fastsette lokal forskrift som åpner for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser. Det foreslås også at kommunen i søknaden må dokumentere et behov for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler for å avverge alvorlig skade. Videre foreslås det at jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret. Det vil gjøre rapporteringsplikten etter Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 2 enklere å oppfylle.
En generell åpning for bruk av termiske siktemidler ved jakt på hjort vil altså ikke være i tråd med Bernkonvensjonens regler. Forslaget til endringer i utøvelsesforskriften § 29 a oppfyller i størst mulig grad Stortingets anmodningsvedtak 746 innenfor de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av. Jeg har lagt til grunn at Stortinget ikke ønsker å bryte internasjonale forpliktelser.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Frank Edvard Sve →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.