Vil statsråden klargjøre om hun støtter de foreslåtte “forenklingene” i EU‑arbeidet med Digital Services Act og KI‑forordningen, som åpner for utvidet bruk og gjenbruk av personopplysninger, også til …

Vil statsråden klargjøre om hun støtter de foreslåtte “forenklingene” i EU‑arbeidet med Digital Services Act og KI‑forordningen, som åpner for utvidet bruk og gjenbruk av personopplysninger, også til utvikling og trening av KI‑systemer, til tross for advarsler fra blant annet Forbrukerrådet og europeiske rettighetsorganisasjoner om at dette kan svekke barns rett til særlig vern og forbrukeres rettigheter, og hvilke endringer statsråden mener kan styrke konkurransekraften uten å redusere rettsvernet?

Regjeringen har nylig omtalt pågående arbeid i EU knyttet til gjennomføring og mulig justering av det digitale regelverket, herunder Digital Services Act (DSA) og Artificial Intelligence Act (KI-forordningen). I forbindelse med dette har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung uttalt at det er positivt at Europakommisjonen har lyttet til innspill om «forenklinger» som skal styrke europeisk konkurransekraft.
Flere aktører har samtidig uttrykt bekymring for at slike forenklinger i realiteten kan innebære deregulering og svekkelse av rettigheter. Forbrukerrådet advarte før jul mot forslag som kan svekke forbrukerrettigheter og personvern, blant annet gjennom endringer som berører bruk av personopplysninger i utvikling og trening av KI-systemer. Også den europeiske paraplyorganisasjonen BEUC har tatt til orde for at beskyttelsesnivået under General Data Protection Regulation (GDPR) og KI-forordningen må opprettholdes.
Videre har analyser fra Corporate Europe Observatory reist spørsmål om i hvilken grad store teknologiselskaper har påvirket utformingen av forslagene. Kritikken går blant annet ut på at enkelte endringer kan gi utvidet adgang til bruk og gjenbruk av personopplysninger, noe som potensielt vil få betydning for barns og forbrukeres rett til privatliv.
For Norge, som EØS-land, vil endringer i EUs digitale regelverk kunne få direkte konsekvenser for nasjonal rett og for håndhevingen av rettigheter overfor globale teknologiselskaper. Dersom «forenklinger» innebærer lavere terskler for databruk eller svakere kontrollmekanismer, kan dette påvirke barns særskilte vern og forbrukeres rettsstilling.
Det er derfor behov for en tydelig avklaring av om regjeringen støtter de aktuelle endringene, hvilke konkrete elementer den eventuelt mener styrker konkurransekraften, og hvordan hensynet til barns beste og forbrukervern er vurdert opp mot den dokumenterte kritikken fra norske og europeiske fagmiljøer.

Regjeringens digitaliseringsstrategi 2024–2030 slår fast at Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI, og at personvernet skal sikres i all digitalisering. Strategien understreker at digitaliseringen skal skje på en trygg, sikker og tillitvekkende måte.
Jeg mener det er en selvfølge at regelverket på det digitale området skal ivareta enkeltpersoners grunnleggende rettigheter. Regelverket skal sikre trygge rammer for hvordan våre liv påvirkes av digitale produkter og tjenester. Dette gjelder særlig barn, som er sårbare for digitale risikoer. Barns rett til vern følger både av Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon, og dette er førende for regjeringens vurderinger i EØS-arbeidet. Samtidig må vi sørge for at regelverket fungerer etter hensikten, og søke forbedringer i møte med dagens raskt utviklende digitale landskap. Jeg er derfor positiv til EU-kommisjonens overordnede intensjon med deres forslag, som er å forenkle, avbyråkratisere og harmonisere regelverket på dette området.
Den 19. november 2025 foreslo EU-kommisjonen en omnibuspakke (forenklingspakke) på det digitale området. Pakken består av to omnibusforslag, og er fortsatt under forhandling i EU. Det ene omnibusforslaget består av endringer i reguleringen på det digitale området for å oppnå umiddelbar forenkling for offentlig forvaltning, næringslivet og innbyggere. Forslaget innebærer endringer i en rekke EU-rettsakter, herunder personvernforordningen, og opphever andre rettsakter. Forordningen om digitale tjenester (DSA) er ikke omfattet av forslaget. Når det gjelder personvernforordningen, har det blant annet blitt uttrykt bekymring om den foreslåtte justeringen av definisjonen av hva som utgjør personopplysninger. Dette er synspunkter vi tar på alvor og har med oss i det videre arbeidet. Jeg vil samtidig fremheve at flere deler av forslagene som gjelder personvernforordningen også har mottatt støtte, blant annet fra det norske Datatilsynet og Det europeiske personvernrådet (EDPB). Dette gjelder for eksempel forslaget som går ut på å utarbeide felleseuropeiske kriterier for når det er påkrevd og ikke påkrevd med vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA), og at det utarbeides felles maler for gjennomføring av slike vurderinger.
I det andre omnibusforslaget foreslår EU-kommisjonen en ny forordning for å endre deler av KI-forordningen som ikke gjelder i EU ennå. Bakgrunnen for forslaget er erfaringer som følge av reglene som allerede gjelder for ulike aktører i KI-verdikjeden, en offentlig høring samt dialog med forskjellige aktører, særlig i privat næringsliv. Videre har behovet til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) vært viktig i oppfølgingen. Omnibusforslaget foreslår målrettede forenklingstiltak for å sikre smidig, forholdsmessig og rettidig gjennomføring av enkelte bestemmelser i KI-forordningen. EU-kommisjonen legger til grunn at det ikke får negative konsekvenser for grunnleggende rettigheter.
Jeg mener det er positivt at EU-kommisjonen har lyttet til ulike aktørers innspill om behovet for endringer i KI-forordningen, og at forslaget skal ivareta hensynet til grunnleggende rettigheter. Forslaget bidrar til økt innovasjonsevne for aktørene i KI-verdikjeden, særlig ved at reglene blir mer forutsigbare og bidrar til reduserte kostnader for etterlevelse. Regjeringen mener at konkurransekraft styrkes gjennom klarere og mer harmoniserte regler, felles europeiske standarder og forenklede prosedyrer, ikke gjennom svekket rettsbeskyttelse.
Forenklingspakken på det digitale området kan medføre betydelige besparelser, og inngår i en rekke av flere omnibusforslag som reduserer unødvendig byråkrati og legger til rette for innovasjon, investeringer, vekst og arbeidsplasser. Jeg vil understreke at ivaretakelse av grunnleggende rettigheter er en sentral del av regelverksutviklingen i EU. Derfor er det bra at aktører som har synspunkter om dette viktige temaet gir sine innspill, slik at forhandlingene gjennomføres med et best mulig kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil i den videre EØS-oppfølgingen foreta selvstendige og grundige vurderinger av om foreslåtte endringer kan få betydning for rettsbeskyttelsen. Jeg følger utviklingen i EU tett og vil, innenfor rammen av EØS-avtalen, vurdere hvilke konsekvenser eventuelle endringer kan få for norsk rett og hvordan grunnleggende rettigheter best kan ivaretas.