Skriftlig spørsmål nr. 1580 · 2025-2026
Kan statsråden redegjøre for prosessen med dialog med kommunar og fylkesnommunar dei siste 5 år når det gjeld freding av Krossfjorden?
Helge André Njåstad (FrP) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Andreas Bjelland Eriksen, 13. februar 2026. Svaret kom 20. februar 2026.
- Fra
- Helge André Njåstad (FrP)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Andreas Bjelland Eriksen
- Datert
- 13. februar 2026
- Besvart
- 20. februar 2026
Spørsmål
Kan statsråden redegjøre for prosessen med dialog med kommunar og fylkesnommunar dei siste 5 år når det gjeld freding av Krossfjorden?
Begrunnelse
Regjeringen har i dag vedtatt en forskrift om vern av Krossfjorden. I bakgrunnen for vedtaket blir det vist til dialog med kommuner og fylker for over 5 år siden. Flere av disse fylkene og kommunene eksisterer ikke lenger. I tillegg har det vært valg flere ganger siden lokaldemokratiet sist hørt fra staten før regjeringen verner store areal i kommunene. Dette fremstår som ovenfra og ned prosess der kommunene rett og slett blir overkjørt uten inkluderering.
Svar
Klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen, 20. februar 2026
Krossfjorden marine verneområde ble etablert 13. februar 2026, som en del av en pakke på fire nye marine verneområder, tre av dem i Vestland fylke. Det marine verneområdet ligger i kommunene Øygarden, Austevoll, Bjørnafjorden og Bergen, og rommer viktige naturverdier som korallrev og store arealer med tareskog, som igjen er viktig som leveområde for en rekke marine arter og bidrar til naturlig lagring av karbon.
Vern er vårt viktigste og sterkeste virkemiddel for å bevare viktige naturområder i et langsiktig perspektiv. Jeg vil understreke at verneområder alltid blir opprettet på bakgrunn av grundige prosesser, som inkluderer aktiv dialog med lokale og regionale aktører. Verneprosesser er ofte tidkrevende, nettopp fordi vi ønsker at de gjøres på grunnlag av aktiv dialog og grundige vurderinger, noe som igjen gir gode og balanserte endelige vedtak. I dette tilfellet har prosessen tatt noe lengre tid enn vanlig, noe som også skyldes at vi har sett flere vernesaker i Vestland i sammenheng.
Krossfjorden ble utpekt som kandidatområde for vern allerede i 2004. Den formelle verneprosessen startet i 2015, og verneforslaget var på alminnelig høring i 2017. Etter at Miljødirektoratets anbefaling i saken ble oversendt departementet i 2019, tok departementet i 2020 initiativ til en supplerende vurdering av forholdet mellom vern og mulig utvikling av akvakulturnæringen i regionen. Denne prosessen ble gjennomført i 2020-2021, i nær kontakt med berørte kommuner og fylkeskommunen. Kommunene gjentok i denne forbindelse i stor grad tidligere synspunkter i saken. Bergen kommune har gjennom prosessen aktivt støttet vern av Krossfjorden, og også gitt uttrykk for at verneområdet bør utvides. Kommunene Austevoll, Bjørnafjorden og Øygarden har gitt uttrykk for bekymring, som særlig har vært knyttet til forholdet mellom vern og mulighetene for utvikling av akvakulturnæringen i deres kommuner.
Kommunenes og fylkeskommunens synspunkter knyttet til vern av Krossfjorden var med utgangspunkt i disse prosessene godt kjent for departementet. Vi vurderer også at innspillene og bekymringene fra kommunene så langt som mulig er fulgt opp i det endelige vernevedtaket. Særlig har hensynet til akvakulturnæringen vært avgjørende for avgrensningen av verneområdet. Det ligger i dag ikke akvakulturanlegg innenfor verneområdet, og det er også foretatt grenseendringer for å ta hensyn til planlagt akvakultur.
Verneforskriften åpner videre for at det etter en konkret vurdering også kan gis tillatelse til ny akvakultur, forutsatt at dette ikke vurderes å være i strid med verneformålet. Vernet vurderes generelt heller ikke å påvirke annen pågående aktivitet i området.
Jeg mener at vi med dette har fått på plass et balansert vedtak, der vi både tar hensyn til de særs viktige naturverdiene og andre interesser, herunder muligheter for næringsvirksomhet, i dette kystområdet.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Helge André Njåstad →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.