Tatovører deler i dag samme lovverk som frisører, men har en vesentlig annerledes helserisiko. Har statsråden vurdert å endre lovverket for tatovører i Norge?

Tatovører deler i dag samme lovverk som frisører, men har en vesentlig annerledes helserisiko.
Har statsråden vurdert å endre lovverket for tatovører i Norge?

Tatoveringsvirksomhet er i dag regulert i forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. En frisør utfører overflatebehandling av hår, mens en tatovør bryter hudbarrieren. Dette medfører en infeksjonsrisiko som kan sammenlignes med andre former for inngrep i huden, som blant annet bakterielle infeksjoner og blodsmitte. Et for svakt regelverk knyttet til tatoveringsvirksomhet åpner opp for useriøse aktører, som både skaper strukturelle utfordringer for bransjen og risiko for kunden. Mitt spørsmål er derfor om statsråden har vurdert om det er behov for å gjøre endringer i lovverket for tatovører i Norge.

Det er viktig at krav i regelverket sikrer tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygger overføring av smittsomme sykdommer. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. regulerer hygienekrav for flere ulike typer virksomheter der graden av helserisiko er ulik. Forskriften ivaretar dette ved at kravene i stor grad er formulert som rettslige standarder, gjennom formuleringer om at virksomheten skal utøves på en "hygienisk tilfredsstillende" måte. "Hygienisk tilfredsstillende" er et relativt begrep. Det innebærer at kravene er strengere når smitterisikoen er høy enn når den er lav.
I merknadene til forskriften er det konkretisert hva som menes med begrepet for de ulike virksomhetstypene. De ulike virksomhetene er ulikt regulert i forskriften ved at frisører må melde fra til kommunen før oppstart, mens tatoveringsvirksomheter må godkjennes av kommunen. Bakgrunnen for dette skillet er også grunn av ulik helserisiko. De konkrete kravene til lokaler, utstyr og utøvelse av virksomheten skiller også på hva som gjelder for de ulike virksomhetstypene, der det for eksempel stilles strengere krav ved penetrering av hud. I tillegg skal kommunen føre tilsyn med etterlevelse av forskriften basert på vurdering av helserisiko, i tråd med folkehelseloven § 7 a.
Departementet vurderer fortløpende behovet for å endre regulering for tatoveringsvirksomhet i Norge, og annen regulering av miljørettet helsevern, og foreslår endringer ved behov.