Kan statsråden skaffe en oversikt over hvor mange ansatte det var, hvor mye de investerte for og hvor stort et gjennomsnittlig investeringsprosjekt var (i mill. kroner) per år for årene 2023, 2024 og …

Kan statsråden skaffe en oversikt over hvor mange ansatte det var, hvor mye de investerte for og hvor stort et gjennomsnittlig investeringsprosjekt var (i mill. kroner) per år for årene 2023, 2024 og 2025 for de følgende byggherreorganisasjoner i staten: Byggherreavdelingen i Statsbygg, Avdelingen for anskaffelser, og avdelingen for prosjekt og utvikling i Forsvarsbygg, Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen, Nye Veier?

Jeg har innhentet innspill til svar fra de respektive statsråder. Deres svar gjengis under.

Digitaliserings- og forvaltningsministeren opplyser følgende om byggherreavdelingen i Statsbygg:
«Ansatte (samlet årsverk) i byggherreavdelingen for 2023-2025 2023 2024 2025
Byggherreavdelingen samlede årsverk (snitt per år) * 197 195 181
*Ressurstype: Faste og engasjement. Innleide er holdt utenfor.

(Beløp i 1000 kroner) 2023 2024 2025
Investeringer – utbetalt* 12 435 440 13 759 199 13 640 831
*Kap. 2445 Statsbygg (ekskl. post 24) og samtlige poster på kap. 1530, 1531 og 1533, inkludert post 01 på kap. 1531 og 1533.

Investeringsvolumet 2023 – 2025 fordelt på antall faste ansatte i byggherreavdelingen:
(Beløp i 1000 kroner) Total sluttkostnad Antall prosjekter Gjennom-snitt Median Sluttkostnad minste prosjekt Sluttkostnad største prosjekt
2023* 777 081 10 77 708 44 918 14 900 267 500
2024* 2 686 691 10 268 669 218 325 31 682 701 000
2025* 27 373 113 16 1 710 820 195 091 29 026 22 193 281
*Investeringsprosjekter ferdigstilt i de gitte årene, med en styringsramme over 10 mill. kroner, se hvilke finansieringer som er med i utvalget nedenfor.

Utvalget i tabellen i spørsmål 3 inkluderer følgende finansieringstyper:
2445.32 og 34 – brukerfinansierte prosjekter
2445.30, 31 og 33 – ordinære prosjekter innenfor husleieordningen
1530.30, 31 og 33 - ordinære prosjekter utenfor husleieordningen»

Forsvarsministeren opplyser følgende om Forsvarsbygg:
«Antall ansatte i årsverk tilknyttet avdelingene anskaffelser og investering i Forsvarsbygg var 233,5 i 2023, 294 i 2024 og 335 i 2025.
Forsvarsbygg investerte for 5,423 mrd. i 2023, 7,579 mrd. i 2024 og 8,635 mrd. i 2025.
Investeringsporteføljen (tall i 1000) Portefølje 2023-2025
Snittutgift per prosjekt 1710/47 Nybygg og nyanlegg 253 570
Median 1710/47 Nybygg og nyanlegg 69 904
Spredning (variasjonsbredde) 1710/47 7 375
Snittutgift per prosjekt 1710/01 Drift 72 845
Median 1710/01 Drift 9 735
Spredning (variasjonsbredde) 1710/01 2 753
Snittutgift per prosjekt 1710/47+1710/01 180 964
Median 1710/47 +1710/01 32 635
Spredning (variasjonsbredde) 1710/47+1710/01 7 375

Oppsummert viser tallene at:
- Prosjekter innenfor 1710/47 har en snittutgift på 253,570 mill. kr.
- Prosjekter innenfor 1710/01 har en snittutgift på 72,845 mill. kr.
- Prosjektporteføljen samlet sett har en snittutgift per prosjekt på 180,964 mill. kr.
- Medianen i den samlede prosjektporteføljen er 32,635 mill. kr.
- Varians (spredning) er 7,375 mrd. kr.»

Samferdselsministeren opplyser følgende:

«Statens vegvesen har prosjekter med kostnad som spenner fra et par millioner kroner til flere milliarder kroner. Nye Veier AS inngår vegutbyggingsavtaler med staten v/Samferdselsdepartementet for utbygging av lengre strekninger, der vederlaget normalt er på flere milliarder kroner. Prosjektene til Statens vegvesen og vegutbyggingsavtalene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Nye Veier hadde i årene 2023, 2024 og 2025 hhv. 180, 192 og 187 årsverk. Nye Veier er et aksjeselskap og inntektsfører i tråd med fremdrift i utbyggingene. I 2023, 2024 og 2025 inntektsførte Nye Veier hhv. om lag 9,6, 9,6 og 10,1 mrd. kroner fra utbyggingsaktiviteter. Tallene inkluderer bompengefinansiering og er i løpende prisnivå.
Det samlede avtalte vederlaget i de seks vegutbyggingsavtalene med Nye Veier der det var byggeaktivitet i årene 2023-2025, var 113 mrd. kr. Vederlaget dekker typisk flere delstrekninger, og det var ikke nødvendigvis byggeaktivitet på alle delstrekninger disse årene. I tallet inngår det maksimale bompengebidraget for disse strekningene, men normalt ligger bompengebidraget lavere enn det maksimale bompengebidraget. Det minste og største avtalte vederlaget var hhv. om lag 2,2 og 33,6 mrd. kr. Gjennomsnittsstørrelsen og medianstørrelsen på de avtalte vederlagene var hhv. om lag 18,8 og 21,5 mrd. kr. Tallene er oppgitt i 2026-prisnivå.
Divisjon utbygging i Statens vegvesen hadde i årene 2023, 2024 og 2025 hhv. 846, 853 og 875 årsverk. I 2023, 2024 og 2025 ble det innenfor divisjonen brukt hhv. om lag 17,1, 19,2 og 21,6 mrd. kroner til investeringer, inkl. finansiering med bompenger. Utgifter til prosjekter under planlegging inngår ikke, men for fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland er utgifter til både veg- og jernbanedelen av prosjektet inkludert. Videre er utgifter til ombygging av Ring 1 i Oslo som gjennomføres i tilknytning til nytt regjeringskvartal, inkludert. For OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid) i utbyggingsfasen er det Samferdsels-departementet som setter midler på konto i Norges Bank for milepælsutbetalinger. Milepæls-utbetalinger er inkludert i tallene siden det er Statens vegvesen som har ansvar for å følge opp prosjektene. Divisjon drift og vedlikehold i Statens vegvesen har også ansvar for enkelte investeringstiltak, men disse er ikke inkludert i tallene. Tallene er oppgitt i løpende prisnivå.
For de 120 prosjektene innenfor Divisjon utbygging sitt ansvarsområde med byggeaktivitet i årene 2023-2025 er gjennomsnittsstørrelsen og medianstørrelsen hhv. om lag 0,7 og 2,7 mrd. kroner. Det minste prosjektet var om lag 13 mill. kroner, og det største var fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna-Stanghelle på over 42 mrd. kr. Tallene er sluttkostnad eller prognose for sluttkostnad og inkluderer bompengefinansiering. Tallene er oppgitt i 2026-prisnivå. I svaret er et prosjekt regnet som aktivt når forbruket har oversteget 5 mill. kr i et år. Utgifter til prosjekter under planlegging inngår ikke. For OPS-prosjektene inngår også vederlag for tilgjengelighets- og driftsvederlag i den avtalte perioden etter åpning i prognosen for sluttkostnad.»