Hvordan vurderer statsråden konsekvensene disse kuttene kan få for pasientsikkerhet, ventetider og arbeidsbelastningen for helsepersonell i regionen?

Hvordan vurderer statsråden konsekvensene disse kuttene kan få for pasientsikkerhet, ventetider og arbeidsbelastningen for helsepersonell i regionen?

Trønder-Avisa meldte 05.02. at Helse Midt-Norge har et innsparingskrav på 1.1 milliard kroner. Som en følge av dette har styret planlagt å kutte 390 stillinger, kombinert med kutt i varekostnader og innleie. Selv med disse kuttene er helseforetaket langt unna innsparingskravet på 1.1 milliard kroner. Beskjeden fra tillitsvalgte er at det oppleves krevende å både bli bedt om å jobbe mer, samtidig som bemanningen skal ned.

Som representanten Henriksen viser til i sitt spørsmål, er flere av helseforetakene i Helse Midt-Norge i en vanskelig økonomisk situasjon. Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen har Helse Midt-Norge RHF blant annet sett det som nødvendig å gi Helse Møre og Romsdal HF likviditetslån til drift i 2025. Dette vil også være tilfelle for 2026.
Realisering av planlagt omstilling for å oppnå vedtatte resultatkrav er en forutsetning for å kunne gjennomføre planlagte investeringer i økonomisk langtidsplan. Jeg tar situasjonen i Helse Midt-Norge på alvor, og departementet holder seg orientert om utviklingen og situasjonen. Jeg forstår godt at situasjonen og nødvendige tiltak oppleves som krevende for ansatte og tillitsvalgte. Driften av sykehusene og nødvendige tilpasninger for å sikre at driften er tilpasset de økonomiske rammene Stortinget har vedtatt, er helseforetakenes ansvar. Min og regjeringens oppgave er å sørge for gode og forutsigbare budsjetter, og stille opp med lån når helseforetakene ber om dette.
Denne regjeringen har sørget for flere år med gode budsjetter, og tall fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBU) viser at veksten i sykehusbudsjettene i perioden 2022-2026 er høyere enn veksten den forrige regjeringen fikk til i perioden 2016-2021. I oppfølgningen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 har denne regjeringen gjort flere endringer og forbedringer i modellen for sykehusfinansiering og finansieringen av investeringer.
Stortinget vedtok de økonomiske rammene for sykehusene for 2026. Jeg mener at budsjettet for 2026, også med de tilleggene som kom i budsjettforhandlingene, er bra. Det legges til grunn at driften i sykehusene i Helse Midt-Norge er forsvarlig, og at de tillitsvalgte er godt involvert i det pågående omstillingsarbeidet.