Skriftlig spørsmål nr. 1509 · 2025-2026
Hvilke krav til varsling er det til eier, er det en grense for hvor lenge en eiendom kan være beslaglagt i forbindelse med offentlige byggeprosjekter, hvilke dokumentasjonskrav for nødvendighet …
Kristoffer Sivertsen (FrP) stilte spørsmålet til kommunal- og distriktsministeren, Bjørnar Skjæran, 8. februar 2026. Svaret kom 13. februar 2026.
- Fra
- Kristoffer Sivertsen (FrP)
- Til
- Kommunal- og distriktsministeren · Bjørnar Skjæran
- Datert
- 8. februar 2026
- Besvart
- 13. februar 2026
Spørsmål
Hvilke krav til varsling er det til eier, er det en grense for hvor lenge en eiendom kan være beslaglagt i forbindelse med offentlige byggeprosjekter, hvilke dokumentasjonskrav for nødvendighet knyttet til bruk av eiendommen som anleggsplass og vurdering av alternative anleggsplasser er det, og vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå dagens regelverk for å styrke private eiendomseiere i møte med det offentlige i slike saker?
Begrunnelse
Viser til Aftenbladets sak av 21. januar om naboer til bussveien i Stavanger som skal bygges langs Madlaveien hvor det allerede er velfungerende kollektivfelt, og hvor det er foreslått å beslaglegge eiendommer til midlertidig anleggsområde i inntil ti år.
En slik beslagleggelse av privat eiendom medfører stor usikkerhet for eiere som i praksis vil være låst fra å selge og miste tilgang til deler av egen eiendom.
Svar
Kommunal- og distriktsministeren Bjørnar Skjæran, 13. februar 2026
Jeg kan naturlig nok ikke kommentere saken det vises til, men kun uttale meg på generelt grunnlag på spørsmålene fra representanten Sivertsen.
Varsling til eier ved midlertidig bruk eller beslag av privat eiendom i forbindelse med offentlige bygge- og anleggsprosjekter følger av gjeldende regelverk, herunder plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Eier av en eiendom skal varsles så tidlig som mulig i planprosessen og på en måte som gir reell mulighet til å ivareta egne interesser, herunder til å uttale seg før planvedtak treffes. Varslingen skal inneholde informasjon om tiltakets art, omfang, forventet varighet og rettslig grunnlag.
Det finnes i dag ikke en generell, absolutt tidsgrense i lovverket for hvor lenge en eiendom kan være midlertidig tatt i bruk eller beslaglagt i forbindelse med offentlige byggeprosjekter. Varigheten må imidlertid være saklig begrunnet, forholdsmessig og begrenset til det som er nødvendig for gjennomføringen av tiltaket. Der det fastsettes bestemmelsesområder for midlertidige bygge- og anleggsområder, skal varigheten av den midlertidige bruken angis i reguleringsplanens bestemmelser. Slike områder skal varsles i planprosessen, og grunneiere skal gis anledning til å uttale seg. Grunneiere skal også kunne påklage planen. Langvarig eller gjentatt bruk av en eiendom kan etter omstendighetene utløse krav om formell ekspropriasjon med tilhørende erstatningsregler.
Når det gjelder dokumentasjonskrav, så skal behovet for bruk av privat eiendom som anleggsplass være tilstrekkelig utredet og begrunnet. Dette innebærer blant annet at det skal foretas en vurdering av om tiltaket er nødvendig, samt om alternative løsninger eller alternative anleggsplasser er vurdert og eventuelt forkastet på saklig grunnlag. Slike vurderinger skal dokumenteres i saksbehandlingen og kunne etterprøves, i tråd med kravene til forsvarlig saksbehandling. Det er dessuten en forutsetning at bestemmelsene til reguleringsplanen er nødvendige for å kunne gjennomføre planen.
Jeg er opptatt av at private eiendomseieres rettssikkerhet ivaretas i møte med det offentlige. Samtidig er det nødvendig å sikre effektive rammer for gjennomføring av viktige offentlige infrastruktur- og byggeprosjekter. Jeg vil på denne bakgrunn følge med på praktiseringen av regelverket, herunder om det er grunnlag for å gjennomgå dagens regler med sikte på å styrke balansen mellom offentlige behov og private eiendomsrettigheter.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristoffer Sivertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.