Vil kommunalministeren redegjøre for hvordan regjeringen vurderer rettssikkerheten for innbyggere og kommuner i Agder når statsforvalteren nå varsler gjennomgang og mulig omgjøring av tidligere …

Vil kommunalministeren redegjøre for hvordan regjeringen vurderer rettssikkerheten for innbyggere og kommuner i Agder når statsforvalteren nå varsler gjennomgang og mulig omgjøring av tidligere godkjente dispensasjonssaker i strandsonen – og hvilke vurderinger som er gjort av kommunenes potensielle erstatningsansvar dersom Statsforvalteren omgjør vedtak som allerede er innvilget, omsøkt i god tro og gitt gyldig tillatelse?

Statsforvalteren i Agder har de siste ukene varslet lovlighetskontroll i flere allerede godkjente dispensasjonssaker i strandsonen. Dette rammer både kommuner og tiltakshavere som har søkt og fått tillatelse i fullgod tro, basert på kommunale vedtak fattet etter gjeldende plan- og bygningslov. Når statlig nivå går tilbake i tid og vurderer å omgjøre kommunale vedtak, skaper det betydelig usikkerhet om forutsigbarheten i plan- og byggesaksbehandlingen. Kommunene risikerer samtidig å havne i erstatningsposisjon dersom tiltakshavere har innrettet seg etter et lovlig vedtak som senere blir omgjort av staten. Dette kan gi store økonomiske konsekvenser for kommunene, og i ytterste konsekvens for innbyggerne gjennom økt kommunal belastning. En slik praksis kan også oppleves som en uthuling av det kommunale selvstyret i dispensasjonssaker. Det bør være et grunnleggende prinsipp at godkjente tiltak ikke trekkes tilbake med mindre det foreligger særlige og klart rettslige mangler ved saksbehandlingen. Statsforvalteren er selvsagt tilsynsmyndighet, men må samtidig ivareta rimelighet, forutsigbarhet og rettssikkerhet. Når staten nå signaliserer en omfattende opprydding i allerede godkjente saker, oppstår det spørsmål om dette er forenlig med prinsippet om likebehandling på tvers av fylker. Derfor er det nødvendig å få klarhet i hvilke vurderinger regjeringen har gjort av den rettslige og økonomiske risikoen for kommunene i Agder ved slike tilbakevirkende inngrep.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at omgjøring i slike tilfeller i praksis kun er aktuelt ved ugyldige dispensasjoner. Kommunens skjønnsutøvelse overstyres ikke dersom statsforvalteren opphever et lovstridig vedtak. Fra mitt svar på spørsmål nr. 1262 gjengis følgende:

«Adgangen til omgjøring i forvaltningsloven er en sikkerhetsventil med strenge vilkår. I disse tilfelle er det i praksis kun dersom en dispensasjon er ugyldig at den kan omgjøres og oppheves. Det er videre ingen automatikk i at ugyldige dispensasjoner oppheves. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor skyld, innrettelse og tiden som er gått er tre av flere momenter som har betydning. Statsforvalteren har selv uttalt at det skal mye til for at de foretar lovlighetskontroll av et vedtak hvor det for eksempel er gitt tillatelse til å oppføre en fritidsbolig og vedtaket er gjennomført.»

Videre viser jeg til tidligere svar på spørsmål nr. 659, 847, 897, 1124, 1150, 1212, 1262 og 1347 i saken.
Ellers er det slik at erstatningskrav som følge av omgjøring av ugyldige vedtak følger de alminnelige erstatningsreglene. Det må i hver enkelt sak vurderes om det foreligger ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng.