Hvordan forsvarer statsråden at samtlige av de fire medlemmene Kultur- og likestillingsdepartementet selv har oppnevnt til Kringkastingsrådet for perioden 2026–2029 er bosatt i Oslo, når …

Hvordan forsvarer statsråden at samtlige av de fire medlemmene Kultur- og likestillingsdepartementet selv har oppnevnt til Kringkastingsrådet for perioden 2026–2029 er bosatt i Oslo, når departementet i egen pressemelding 3. februar 2026 fremhever at rådet skal «være bredt sammensatt og representere befolkningen» og «settes sammen av personer i ulike aldersgrupper og fra alle landsdeler»?

I pressemeldingen fra Kultur- og likestillingsdepartementet datert 3. februar 2026 kunngjøres det at Vilde Schanke Sundet er oppnevnt som leder for Kringkastingsrådet, og at Jarle Roheim Håkonsen, Lisa Esohel Knudsen og Bjørn Hatterud er oppnevnt som medlemmer. Alle disse fire er bosatt i Oslo, og alle er oppnevnt av departementet selv.
I pressemeldingen fremhever departementet behovet for bred representasjon og geografisk spredning i rådet, og skriver:

«Kringkastingsrådet skal derfor være bredt sammensatt og representere befolkningen. Rådet skal derfor settes sammen av personer i ulike aldersgrupper og fra alle landsdeler.»

Det fremstår derfor som et paradoks at departementet selv velger å oppnevne utelukkende personer bosatt i hovedstaden.

Jeg mener at det nye Kringkastingsrådet representerer ulike aldersgrupper, bakgrunner og perspektiver på en god måte. Hvis man ser på helheten i det nye rådet – de fire medlemmene vi har oppnevnt, de ti medlemmene Stortinget har oppnevnt og lederen for Samisk programråd – er alle landsdeler representert.
Kringkastingsloven §7-2 sier at rådet, i tillegg til å representere alle landsdeler, også skal representere «ulike aldersgrupper», og at rådet skal ha «mediefaglig kompetanse og erfaring». Vi har derfor fått på plass en ledelse som utfyller hverandre med mediefaglig kompetanse og redaksjonell erfaring. Vi har også supplert rådet med nye perspektiver og bakgrunner som ikke har blitt representert tidligere. Dette mener jeg også er viktig for at Kringkastingsrådet skal fungere slik det skal – som publikums forlengede arm inn i NRK.