Har statsråden vurdert å øke eller fjerne lasteromsbegrensningene for fiskeriene og om ikke hva er begrunnelsen for å ha disse begrensingene på dagens nivå?

Har statsråden vurdert å øke eller fjerne lasteromsbegrensningene for fiskeriene og om ikke hva er begrunnelsen for å ha disse begrensingene på dagens nivå?

Å redusere antall turer til og fra fangstfeltet er en enkel og fornuftig måte å redusere miljøavtrykket på for fiskeriflåten. Derfor fremstår dagens lasteromsbegresninger for flåtene uheldig i både et miljø-, tidsbruk og næringsperspektiv. Grensen har vært økt før. I kystgruppen, med økning fra 150 til 300, og så 500 kubikkmetersgrense som er dagens. Denne økningen har ikke medført noen negative utslag.

Fiskeriregelverket inneholder flere ulike størrelsesbegrensninger for fiskefartøy, i de aller fleste tilfellene dimensjonert ut fra fartøyets faktiske lengde eller fartøyets lasteromsvolum.
Lasteromsbegrensninger benyttes i dag primært som en generell øvre størrelsesgrense for kystfiskeflåten og for ulike adgangsgrupper i havfiskeflåten. I dag er den generelle øvre størrelsesgrensen for kystfiskefartøy på 500 kubikkmeter lasteromsvolum. I havfiskeflåten gjelder det en øvre størrelsesgrense på 2500 kubikkmeter lasteromsvolum for fartøy med torsketråltillatelse, seitråltillatelse eller reketråltillatelse, og en øvre størrelsesgrense på 4000 kubikkmeter lasteromsvolum for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller ringnottillatelse.
Den viktigste funksjonen til disse lasteromsgrensene er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur i norske fiskerier ved å bremse en utvikling mot stadig større fartøy.
Det er riktig som representanten påpeker at lasteromsgrensene har vært økt før. For eksempel har den øvre lasteromsgrensen for kystfiskefartøy blitt hevet flere ganger etter at vi i 2008 gikk over fra fartøylengde til lasterom som relevant parameter. Dette har gitt fartøyeier større frihet i valg av fiskefartøy, noe som kan være positivt dersom det bidrar til mer miljøvennlig drift. Disse regelverksendringene har imidlertid også lagt til rette for en utvikling mot stadig større fiskefartøy, blant annet ved at flere tidligere havfiskefartøy er satt inn i kystfartøygruppens fiske som følge av endrede størrelsesgrenser, med de konsekvenser det har for flåtestrukturen.
Slik jeg vurderer det er dagens lasteromsgrenser romslige og gir fartøyeier gode muligheter til å utvikle effektive og miljøvennlige fartøy. Jeg har ingen konkrete planer om å sette i gang en prosess for ytterligere å øke eller fjerne eksisterende lasteromsgrenser.
Regjeringen har imidlertid varslet i Meld. St. 7 (2023-2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling kapittel 4 at den vil nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere innføring av lasteromsgrenser der det i dag gjelder faktiske lengdegrenser. Den skal blant annet vurdere hvordan legge til rette for en fartøyutforming som reduserer klimaavtrykket og sikrer bedre ivaretakelse av råstoffet. Dette arbeidet er noe jeg vil komme tilbake til.