Er det riktig at nytt digitalisert våpenregister går lenger enn kravene i EUs våpendirektiv ved å kreve merking av tre deler (låskasse, pipe og sluttstykke) ved omsetning av våpen som allerede er i …

Er det riktig at nytt digitalisert våpenregister går lenger enn kravene i EUs våpendirektiv ved å kreve merking av tre deler (låskasse, pipe og sluttstykke) ved omsetning av våpen som allerede er i privat eie, hva er eventuelt statsrådens begrunnelse for at Norge på dette punkt skal gå lenger enn det som kreves for å oppfylle kravene i våpendirektivet, og er det noen andre EU eller EØS-land som har oppstilt de samme krav som Norge ved implementering av våpendirektivet?

Det vises til nytt nasjonalt våpendirektiv som lanseres den 09.02.26.

Politiet har lenge jobbet med utviklingen av en ny digital våpenforvaltning som skal være effektiv, moderne og mer tilpasset brukerne – privatpersoner, organisasjoner og aktører i våpenbransjen. Den nye forvaltningsløsningen skal også bidra til bedre samfunnssikkerhet. Som del av dette lanserte politiet 9. februar i år et nytt digitalt våpenregister, basert på gjeldende norsk regelverk.
Merkingsreglene for våpen og våpendeler fremkommer av våpenlova og tilhørende våpenforskrift. Merkingsreglene skal sikre sporbarhet og effektiv kontroll med registreringspliktige skytevåpen og våpendeler, med det formål å sikre lovlig og hindre ulovlig omsetting. Bestemmelsene oppfyller kravene i EUs våpendirektiv. Disse kravene er minimumskrav, og det er opp til statene selv om de vil ha strengere regler. Norge valgte ved vedtakelsen av ny våpenlov å innføre krav om merking ikke bare for den som tilvirker eller innfører våpen, men også for den som omsetter registreringspliktige skytevåpen og våpendeler. Formålet er å sikre kontroll med våpen og våpendeler og hindre ulovlig omsetning.
Merkingsplikten gjelder for løyve- og registreringspliktige våpendeler uavhengig av om de omsettes som en del av et komplett skytevåpen eller som løse våpendeler. Politidirektoratet har i sitt innspill til dette svaret bemerket at i en tid hvor 3D-printede våpen er i ferd med å bli en trussel mot samfunnssikkerheten, er kontroll på våpendeler enda viktigere enn tidligere. Det er for eksempel ikke ønskelig at det i 3D-printede konstruksjoner brukes våpendeler som omsettes utenfor politiets kontroll.
Våpen som er unntatt fra registreringsplikt er også unntatt fra kravene om merking. I tillegg er våpen til samling unntatt.
Etter dialog med våpenforhandlere og våpenorganisasjoner har Politidirektoratet forbindelse med lanseringen av nytt nasjonalt våpenregister lagt til rette for at forhandlere kan registrere våpen i registeret selv om ikke alle våpendeler er merket korrekt i henhold til merkingsreglene. For at våpenet skal kunne omsettes, må imidlertid alle merkingspliktige våpendeler merkes, og serienummeret innføres i våpenregisteret.
Jeg har per tid ikke oversikt over om andre EU eller EØS-land har oppstilt de samme merkingskravene som Norge ved implementering av våpendirektivet. En slik sammenlignende oversikt tar det tid å innhente og bearbeide.