Vil statsråden bidra til å endre regelverket slik at ikke flere går i den såkalte "uførefella" og med det lider store økonomiske tap for å benytte seg av sin restarbeidsevne og stå i større stillingsbrøker i kombinasjon med uføretrygd?

Vil statsråden bidra til å endre regelverket slik at ikke flere går i den såkalte "uførefella" og med det lider store økonomiske tap for å benytte seg av sin restarbeidsevne og stå i større stillingsbrøker i kombinasjon med uføretrygd?

Det har de siste årene vært flere historier i media, hvor mennesker - ofte med progressive sykdommer - har valgt å stå i jobb så lenge som mulig, og derfor jobbet deltid de siste årene før de måtte søke full uføretrygd. Med dagens regler ender disse med et mye lavere utregningsgrunnlag i folketrygden, enn om de hadde gått rett fra full jobb til full uføretrygd.
Dette strider mot arbeidslinja og har gitt urimelige utslag.

Jeg viser til mitt svar på spørsmål om samme problemstilling fra representanten nylig. Jeg påpeker der at det er uheldig når man kan komme bedre ut på sikt ved å få fastsatt en høyere uføregrad.
Denne problemstillingen henger sammen med endringer gjort med uførereformen. Som det framgår av mitt forrige svar sendte Solberg-regjeringen, som representantens parti var en del av, i 2016 ut et høringsnotat hvor problemstillingen ble belyst. Her framgår det at den daværende Høyre/Frp-regjeringen mente at det ikke skulle innføres unntak for de utslagene representanten viser. Det ble derfor ikke innført regler som unntar offentlige ansatte fra virkningen.
Som jeg påpekte i mitt forrige svar innebærer saken avveininger mellom sentrale hensyn som regelverket for uførepensjon fra tjenestepensjon og uføretrygd fra folketrygden skal ivareta, og den er derfor fortsatt til vurdering i departementet. Når det er konkludert, vil jeg komme tilbake til Stortinget med konkrete løsninger.