Hva er fordelingseffekten av å kutte skatt på pensjon og formue?

Hva er fordelingseffekten av å kutte skatt på pensjon og formue?

Jeg ber informasjon om fordelingseffekten blant gruppen alderspensjonister av å heve innslagspunktet for redusert verdsettelsesrabatt for primærbolig tilsvarende et provenytap på 538 millioner kroner, og om fordelingseffekten blant pensjonister av å øke satsene i skattefradrag for pensjonsinntekt tilsvarende et provenytap på 538 millioner kroner.

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst. Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette. For 2026 verdsettes primærbolig til 25 pst. av beregnet markedsverdi opp til 10 mill. kroner, og 70 pst. for beregnet boligverdi over 10 mill. kroner.

Innenfor en provenyramme på 538 mill. kroner kan innslagspunktet for høy verdsettelse av primærbolig økes fra 10 mill. kroner til 12,2 mill. kroner. Alternativt kan skattefradraget for pensjonsinntekt økes fra 37 100 kroner til 37 800 kroner. Tabell 1 viser fordelingsvirkningene av endringene avgrenset til den sosioøkonomiske gruppen pensjonister. Denne gruppen omfatter personer som har sin hovedinntekt fra trygd/pensjon, og hvor pensjonsinntekt er større enn trygdeinntekt.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra utskrevne skattekort for 2026, hvor den reviderte verdsettingsmodellen på boliger er tatt i bruk. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringene skissert i spørsmålet etter bruttoinntekt. Sosioøkonomisk gruppe pensjonister. Sammenlignet med vedtatte 2026-regler
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennomsnittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Økt innslagspunkt for høy verdsettelse av primærbolig til 12,2 mill. kroner Økt skattefradrag for pensjonsinntekt til 37 800 kroner
0–100 000 kr 8 000 800 0 0
100 000–200 000 kr 13 500 4 000 0 0
200 000–250 000 kr 46 500 2 500 0 0
250 000–300 000 kr 75 500 3 300 0 0
300 000–350 000 kr 110 100 13 000 0 -600
350 000–400 000 kr 119 700 34 300 0 -600
400 000–450 000 kr 121 100 56 500 0 -600
450 000–500 000 kr 107 400 76 900 -200 -600
500 000–550 000 kr 89 400 96 000 -200 -600
550 000–600 000 kr 66 300 114 600 -200 -600
600 000–700 000 kr 83 600 141 100 -400 -600
700 000–800 000 kr 46 700 177 500 -400 -400
800 000–1 000 000 kr 46 500 234 200 -600 -200
1 000 000–2 000 000 kr 35 000 394 200 -1 000 -200
2 000 000–3 000 000 kr 3 200 840 700 -1 800 -400
3 000 000 kr og over 3 000 2 615 900 -2 400 -400
I alt 975 400 94 800 -200 -600
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.