Hvor store er ekstrainntektene til staten fra kraftsektoren (beskatning, flaskehalsinntekter etc.) i perioden 1. oktober 2025 og frem til dags dato sammenlignet med snittet 2010-2020 ut ifra dagens pengeverdi?

Hvor store er ekstrainntektene til staten fra kraftsektoren (beskatning, flaskehalsinntekter etc.) i perioden 1. oktober 2025 og frem til dags dato sammenlignet med snittet 2010-2020 ut ifra dagens pengeverdi?

Siden tallene ikke er endelig rapportert bes det om et grovt anslag.

Staten får særskilte inntekter fra kraftsektoren fra grunnrenteskatt for vannkraft, grunnrenteskatt for landbasert vindkraft, konsesjonsavgifter og utbytte fra Statkraft og Statnett.
Grunnrenteskatten fastsettes på et årlig skattegrunnlag. Departementet har derfor ikke grunnlag for å anslå skatteinntekter fra kraftsektoren for perioden fra 1. oktober 2025 og frem til dags dato. Hvordan skattegrunnlaget fordeler seg gjennom året vil dessuten blant annet avhenge av prisutviklingen og hvordan produksjon og investeringer fordeler seg over året. Vi har heller ikke grunnlag for å anslå utbytteinntekter for de angitte månedene.
I statsbudsjettet for 2026 ble de påløpte inntektene for 2025 som helhet på usikkert grunnlag anslått til 16,4 mrd. kroner fra grunnrenteskatten for vannkraft og 8,2 mrd. kroner fra utbytte fra Statkraft, til sammen 24,6 mrd. kroner. Provenyet fra grunnrenteskatten på vindkraft ble anslått til null for 2025, i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg.
Til sammenligning fremgår det av Meld. St. 2 (2022-2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023 at påløpt inntekt fra grunnrenteskatten for vannkraft og utbytte fra Statkraft i gjennomsnitt var 14,8 mrd. 2023-kroner per år i perioden 2010-2021 (boks 3.6). Dette tilsvarer 15,7 mrd. 2025-kroner (KPI-justert).
Flaskehalsinntekter inngår ikke i statsbudsjettet, men i Statnetts inntektsramme. Inntektsrammen fastsettes av Reguleringsmyndigheten for energi og setter taket for hvor mye Statnett kan innhente gjennom tariffer og flaskehalsinntekter (tillatt inntekt). Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet og gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Statnett får en såkalt merinntekt dersom inntektene fra tariffene og flaskehalsinntektene overstiger den fastsatte inntektsrammen. Merinntekt tilbakeføres kundene i form av reduksjon i fremtidige tariffer, mens ev. mindreinntekt kan hentes inn i form av økning i fremtidige tariffer. Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter innebærer en omfordeling av flaskehalsinntekter fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie hos nettbrukerne. Den midlertidige forskriften gjelder til 1. juni 2027.