Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at barns rett til å bli hørt om deres faktiske forhold også gjelder barn i barnevernsinstitusjoner, og vil statsråden sikre at skjerpet tilsyn og oppfølging faktisk gir reelle og målbare resultater for barns medvirkning i praksis?

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at barns rett til å bli hørt om deres faktiske forhold også gjelder barn i barnevernsinstitusjoner, og vil statsråden sikre at skjerpet tilsyn og oppfølging faktisk gir reelle og målbare resultater for barns medvirkning i praksis?

Vi lever i et demokrati der barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp. Dette må også gjelde barn som faller utenfor, og barn som ikke har den sterkeste stemmen i møte med systemet og rettstaten.
Likevel mottar vi gjentatte tilbakemeldinger fra barn og unge i barnevernsinstitusjoner om at de formelt blir involvert, men i praksis ikke blir reelt hørt. Barn forteller at de kan uttale seg om boforhold og trivielle forhold, mens spørsmål som gjelder deres faktiske situasjon, omsorg, trygghet og behandling styres av ledelsen eller henvises bort. Når statsråden viser til skjerpet tilsyn og oppfølging av institusjonene fremstår dette som utilstrekkelig når verken barnas egne erfaringer eller offentlige rapporter viser at dette har gitt merkbare forbedringer i barns medvirkning og rettsikkerhet.

Regjeringen er opptatt av å styrke barns rett og reelle mulighet til medvirkning i barnevernssaker, og det er tatt mange viktige grep de senere årene.
Barn i barnevernet har en rett til å bli hørt og medvirke i egen barnevernssak. Denne retten er tydelig regulert i barnevernsloven, barnekonvensjonen og i forskrifter til loven. Barn i barnevernsinstitusjon har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem under oppholdet. Institusjonen skal sørge for at barnets rett til medvirkning ivaretas både i utformingen av det daglige livet og andre forhold som angår barnet, jf. barnevernsloven § 10-2. Dette omfatter hvordan institusjonen ivaretar omsorgen for barnet, behandlingen barnet får, og hvilke grenser og inngrep institusjonen setter. Medvirkning innebærer en rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger og bli lyttet til, og at barnets syn skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet, jf. lovens § 1-4.
Barnet er hovedpersonen i barnevernssaken, og barnets syn skal tillegges stor vekt i vurderingen av barnets beste. Dette er tydelig slått fast i loven. Samtidig vil det ofte – slik det er for alle barn – være nødvendig å sette grenser og treffe beslutninger barnet selv er uenig i, nettopp for å ivareta barnets beste. I slike situasjoner er det avgjørende med god og tilpasset kommunikasjon med barnet om hvorfor barnets syn ikke ble avgjørende.
Barn og foreldre kan klage til statsforvalteren på brudd på rettigheter eller inngrep på institusjonen, og statsforvalteren kan prøve alle sider av saken. Institusjonen skal informere barnet om klageadgangen, og hjelpe til hvis barnet vil klage. Statsforvalteren skal i tillegg følge opp andre henvendelser fra barnet og foreldrene om forhold ved institusjonsoppholdet. For å gjøre det enklere for barn og ungdom å si ifra om forhold på institusjonen ble det 2022 opprettet en egen klageportal for barn på statsforvalterenes nettsted, som skal gjøre det enkelt for barn å henvende seg til statsforvalteren.
Statsforvalteren har ansvar for å føre tilsyn med alle barnevernsinstitusjoner, og Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsynet. Det er presisert i tilsynsforskriften, at tilsynet blant annet skal bidra til at hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke blir ivaretatt, og at statsforvalteren skal rette oppmerksomhet mot alle forhold som kan ha betydning for hvordan barna trives, utvikler seg og at barnas rettsikkerhet ivaretas, jf. §§ 1 og 4. Som del av tilsynet skal statsforvalteren føre regelmessig stedlig tilsyn med barnevernsinstitusjonene, jf. § 5. Tilsynsforskriften inneholder også en egen bestemmelse om tilsynssamtaler med barn, jf. § 6. Det er presisert at statsforvalteren skal kontakte det enkelte barn, og gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon om tilsynet.
I Helsetilsynets årsrapport for 2024 fremgår det at om lag 2 200 barn var bosatt på barnevernsinstitusjon ved tidspunktet for stedlige tilsyn. Om lag 2 000 av disse barna fikk tilbud om samtale. Videre fremgår det av årsrapporten at ca. 900 barn ønsket å snakke med statsforvalteren. Det fremgår videre at flere statsforvaltere melder om at mange barn tar kontakt utenom tilsynsbesøkene. Samtidig er det slik at noen barn ikke ønsker samtale med statsforvalteren. I rapporten er det vist til at dette har sammenheng med at barna allerede møter mange voksne og ikke ønsker flere samtaler. I rapporten vises det også til at mange barn opplever institusjonen som et trygt sted, men at flere barn også peker på forhold som skaper utrygghet. Jeg har tillit til at disse erfaringene blir fulgt opp av statsforvalterne og Statens helsetilsyn.
Fra 1. januar 2024 ble det også innført en ny medvirkningsforskrift, med mer detaljerte krav til hvordan barnevernet skal tilrettelegge for og ivareta barns medvirkning i alle faser av en sak. Bufdir har også fra 1. januar i år oppdatert sitt rundskriv. Det gir veiledning om reglene om rettigheter til barn på institusjon og barns rett til medvirkning.
Som varslet i Prop. 83 L (2024–2025) Kvalitetsløftet i barnevernet, som ble vedtatt av Stortinget i juni 2025, vil Barne- og familiedepartementet fortsette arbeidet med å styrke barns medvirkning i barnevernssaker.