Hvordan vurderer statsråden at arbeidslinja påvirkes av at grensen for å motta graderte dagpenger mens man står i deltidsjobb er satt på under 50 prosents stilling, en prosent som for de færreste vil …

Hvordan vurderer statsråden at arbeidslinja påvirkes av at grensen for å motta graderte dagpenger mens man står i deltidsjobb er satt på under 50 prosents stilling, en prosent som for de færreste vil resultere i en lønn det går an å leve av, og har statsråden konkrete planer om å foreta endringer som vil gjøre at det lønner seg å stå i 50-80 prosents jobb fremfor å være helt ledig?

Dagpenger under arbeidsløshet gis til arbeidsføre personer som har mistet jobben, og kun i en midlertidig periode til de er tilbake i arbeid. Dagpengeordningen skal sikre inntekt i en midlertidig periode, samtidig som den gir sterke insentiver for å vende tilbake til arbeidslivet. Ordningen er derfor innrettet slik at arbeid alltid skal være førstevalget, og slik at perioden som dagpengemottaker skal være så kort som mulig.
Dagpenger gis derfor for en avgrenset periode, og inntektstapet kompenseres med om lag 62,4 prosent. Det stilles videre krav om å være reell arbeidssøker, dvs. at stønadsmottaker må være aktiv arbeidssøker, og villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet.
I henhold til folketrygdloven § 4-3 annet ledd er det et vilkår for rett til dagpenger under arbeidsløshet at den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten (vanlig arbeidstid) er redusert med minst 50 prosent. Det vil si at det ikke innvilges dagpenger til personer som har fått arbeidstiden redusert med mindre enn 50 prosent. Hvor mye dagpengemottakeren kan jobbe uten å miste dagpengene i stønadsperioden (avkortingsreglene) må ses i sammenheng med dette inngangskravet. For å kunne få utbetalt graderte (avkortede) dagpenger kan dagpengemottakeren derfor ikke jobbe mer 50 prosent av sin tidligere arbeidstid (vanlig arbeidstid) i løpet av en meldeperiode. Om en delvis arbeidsledig jobber mer enn 50 prosent av sin vanlige arbeidstid i en meldeperiode, faller dermed utbetalingen av dagpenger helt bort for den aktuelle meldeperioden.
Jeg er kjent med at denne terskelen på 50 prosent i noen tilfeller oppleves å gi svake insentiver til å ta eller beholde deltidsarbeid. Dagpenger er imidlertid ment å være en midlertidig og kortvarig ytelse. Det er derfor viktig at regelverket er utformet på en slik måte at det ikke legger til rette for at man skal kunne basere seg på å kombinere deltidsarbeid med reduserte dagpenger, i stedet for å skaffe seg fulltidsarbeid. Når man opererer med slike terskelverdier vil det imidlertid alltid oppstå grensetilfeller som gjør at en person på kort sikt kan komme dårligere ut ved å arbeide enn ved å ikke gjøre det. Dette gjelder uansett hvor terskelen legges, og hvordan man utformer graderingsreglene. På lengre sikt vil det imidlertid alltid lønne seg å ta arbeid i stedet for å motta trygd. Erfaringsmessig er det lettere å få nytt arbeid når man er i arbeid. Arbeidsinntekt gir også, i motsetning til trygd, grunnlag for nye dagpengerettigheter for dem som fortsatt er uten jobb etter utløpet av dagpengeperioden.
Som nevnt er formålet med dagpengene å gi en midlertidig inntektssikring for dem som mister arbeidsinntekt, men samtidig oppfordre stønadsmottakeren til aktiv arbeidssøking og overgang til fulltidsarbeid. Jeg mener at dagens graderingsregler avveier disse hensynene. Når det er sagt, vil det som nevnt alltid være slik at det på sikt vil lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd.