Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1365 · 2025-2026

Kvifor kan ikkje nettleiga frå kraftverk tilknytt regionalnett bli verande i det lokale regionalnettet, kor mykje (MNOK/ÅR) blir overført frå innmatingstariff i regionalnett til Statnett fordelt på …

Ove Trellevik (H) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 29. januar 2026. Svaret kom 6. februar 2026.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
29. januar 2026
Besvart
6. februar 2026

Spørsmål

Kvifor kan ikkje nettleiga frå kraftverk tilknytt regionalnett bli verande i det lokale regionalnettet, kor mykje (MNOK/ÅR) blir overført frå innmatingstariff i regionalnett til Statnett fordelt på nettselskap/fylke, meiner statsråden dette gir lokale kraftselskap med tilknytingsplikt incentiv til raskare nettutbygging i kraftoverskåtsområde, og om dette gir systematisk skeivskap i regulering/egeffektmålingar for nettselskap, og sidan Statnett jobbar med ny tariffmodell kvifor kan ikkje innmating i regionalnett avklarast der?

Begrunnelse

Viser til Dokument nr. 15:1049 (2025-2026), Sendt: 08.01.2026 og besvart 15.01.2026 av energiminister Terje Aasland. Svaret gir grunnlag for flere spørsmål.

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 6. februar 2026

Hvordan tariffinntektene fordeles mellom nettselskapene har ingen innvirkning på hvordan RME beregner tillatt inntekt for selskapene (inntektsramme). En tariffstruktur der innmatingstariffen i regionalnettet blir overført til Statnett, vil dermed ikke gi systematiske skjevheter i den økonomiske reguleringen for nettselskap eller de sammenlignende effektivitetsanalysene.

Både Statnett og det regionale nettselskapet kan ta inn inntekter tilsvarende sin tillatte inntekt. Det regionale nettselskapet har tilknytningsplikt og skal uten ugrunnet opphold gi tilknytning og om nødvendig investere i nett. En endringer i tariffstruktur vil derfor verken påvirke lønnsomhet eller forventet avkastning for nettselskapene, og heller ikke ha noen virkning på nettselskapenes insentiver til tilknytning eller nettutbygging.

Dersom innmatingstariffen i regionalnettet i større grad blir værende i regionalnettet og ikke videreført til transmisjonsnettet, vil det innebære at transmisjonsnettet mister disse inntektene. Tilsvarende sum må da hentes inn som en økning i uttakstariffen for alle kunder av transmisjonsnettet, det vil si forbrukskunder som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet og underliggende nettselskaper. Disse vil igjen måtte øke sin tariff til sine forbrukskunder.

Det er Energidepartementet som har forskriftskompetanse knyttet til fordelingen av innmatingstariffen, og Statnett fastsetter tariffen innenfor dette regelverket. En endring av dagens regelverk er, som nevnt i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1049 (2025-2026), en sammensatt problemstilling og en eventuell forskriftsendring vil kreve utredning.

I tabellen gis en oversikt over innmatingstariff i regionalnettet som er overført til Statnett, fordelt på nettselskap og fylke, i perioden 2022-2025. Oversikten er innhentet fra Statnett. Tallene inkluderer ikke påslag for dekning av systemdriftskostnader. Innmatingstariffen overført fra regionalnettet til Statnett var i 2025 rundt 1 milliard kroner.

Tabell 1: Innmatingstariff overført fra regionalnett til Statnett, fordelt etter nettselskap og fylke, i mill. kroner.

Kilde: Statnett

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ove Trellevik →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.