Skriftlig spørsmål nr. 1355 · 2025-2026
Har Nav etablert praksis med et "tak" på hvor høy en feilutbetaling av en ytelse må være før det kreves retting, og tilbakebetaling av feilutbetalingen?
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 28. januar 2026. Svaret kom 5. februar 2026.
- Fra
- Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
- Datert
- 28. januar 2026
- Besvart
- 5. februar 2026
Spørsmål
Har Nav etablert praksis med et "tak" på hvor høy en feilutbetaling av en ytelse må være før det kreves retting, og tilbakebetaling av feilutbetalingen?
Svar
Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 5. februar 2026
Iht. folketrygdloven § 22-15 sjette ledd skal alle feilutbetalinger over beløpsgrensen på fire ganger rettsgebyret som hovedregel kreves tilbake.
Loven gir ikke adgang til en systematisk nedprioritering av feilutbetalingssaker ut fra en beløpsgrense som avviker fra grensen i loven. Etter folketrygdloven § 22-15 fjerde ledd kan Arbeids- og velferdsetaten likevel avstå fra å rette tilbakebetalingskrav dersom særlige grunner taler for det. De lovfestede vurderingstemaene er grad av uaktsomhet hos bruker, størrelse på det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives etaten.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om at det opprettes en feilutbetalingssak når etaten identifiserer en mulig feilutbetaling. Det er i den sammenhengen viktig å påpeke at det først er når feilutbetalingssaken behandles, at det vurderes om det faktisk er en feilutbetaling.
Det har i noen større sakskomplekser vært nødvendig for Arbeids- og velferdsetaten å vurdere både tilbakekreving og etterbetaling for flere brukere. I enkelte slike sakskomplekser har Arbeids- og velferdsetaten lagt til grunn at etaten etter en helhetsvurdering ikke har vært forpliktet til, tilbake i tid, å finne fram til alle som kunne ha krav på etterbetaling. Den enkelte har da mulighet til selv å ta kontakt med etaten for å få vurdert sin sak på nytt dersom de anser seg berørt.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sebastian Saltrø Ytrevik →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.