Hvorfor blir ikke oppdatering og utarbeidelse av nye åpne krisescenarioer prioritert i 2026, og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av dette for beredskapen i Norge?

Hvorfor blir ikke oppdatering og utarbeidelse av nye åpne krisescenarioer prioritert i 2026, og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av dette for beredskapen i Norge?

Et viktig grunnlag for oversikt over samfunnsrisiko og -sårbarhet i Norge er analyser av krisescenarioer (AKS) utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Disse omhandler både naturhendelser, store ulykker, tilsiktede hendelser og forsyningssvikt, og skal danne et viktig grunnlag for risiko- og sårbarhetsvurderinger både nasjonalt, regionalt og lokalt.
En helhetlig gjennomgang av analysene av krisescenarioer ble sist publisert i 2019, og siden den gang er bare et fåtall analyser blitt oppdatert eller lagt til. Mange av de eksisterende åpne scenarioene er ikke oppdatert de siste fem til ti årene.
Siden 2019 har det vært en sterk teknologisk utvikling innen blant annet kunstig intelligens og bioteknologi, og både pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukraina har avdekket sårbarheter i forsyningssikkerheten. I tillegg har konsekvensene av klimaendringene blitt enda tydeligere både her hjemme og i resten av verden. Alt dette skaper nye typer trusler og økt risiko som ikke reflekteres i dagens åpne krisescenarioer.
Oppdatering og utarbeidelse av nye åpne krisescenarioer er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for norsk beredskap lokalt og nasjonalt.
Ifølge årsrapporten for 2024 har «oppdatering av scenarioene måttet vente» på grunn av kapasitetsutfordringer. DSB skriver også selv at «for at analysene skal ha nytteverdi, må de være relevante og oppdaterte».
I tildelingsbrev for 2026 er DSB gitt i oppdrag å utarbeide graderte "verstefallsanalyser". Gradert vil si at mange av de som kan ha nytte av analysene, ikke får tilgang til dem.

Mange aktører har etterspurt nye og oppdaterte Analyser av krisescenarioer (AKS) etter siste samlerapport i 2019. Etter angrepet på Ukraina i 2022, har det imidlertid vært nødvendig å prioritere ressursene på analyser av alvorlige sikkerhetspolitiske scenarioer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført flere slike graderte analyser som er benyttet som beslutningsgrunnlag for å styrke sikkerhet og beredskap.
DSB har i 2025 prioritert arbeidet med en ny åpen AKS-analyse, som etter planen ferdigstilles i februar. Tema for denne er manipulering av satellittbaserte tidssignaler –både ny teknologi og hybrid virkemiddelbruk. DSB har også forbedret tilgjengeligheten til de 13 nyeste og mest relevante AKS-analysene gjennom en ny løsning på nettsidene www.dsb.no .
DSB har i 2025 også igangsatt arbeidet med en ny nasjonal risikovurdering, som ledd i forpliktelsene knyttet til EUs ordning for sivil beredskap og implementeringen av EUs CER-direktiv. Den skal beskrive hendelser som kan få omfattende samfunnskonsekvenser og skal etter planen ferdigstilles høsten 2026. Vurderingen kan benyttes av sektormyndigheter som utgangspunkt for egne analyser og vurderinger.
DSB har fått styrket budsjettet i 2026 for å styrke sin samordningsrolle i totalforsvaret, og direktoratet prioriterer analyser der de vurderer at behovet er størst. Mulige nye åpne analyser som vurderes fremover omhandler klima, sikkerhetspolitikk og ny teknologi.