Hva er gjennomsnittlig ventetid for behandling av eldre, langtidssyke og uføre i Institusjonspleie og hjemmesykepleie for å få tannhelsebehandling fordelt per fylke?

Hva er gjennomsnittlig ventetid for behandling av eldre, langtidssyke og uføre i Institusjonspleie og hjemmesykepleie for å få tannhelsebehandling fordelt per fylke?

Tall fra SSB viser at det har vært en markant økning i etterslep på behandling av eldre, langtidssyke og uføre i Institusjonspleie og hjemmesykepleie.
Dette kan føre til at pleietrengende som har utfordringer med f. eks. underernæring får en forverret helse grunnet lang ventetid, det er vesentlig å følge opp fylker hvor ventetidene er uakseptabel lange.

Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven. Dette innebærer at fylkeskommunene skal sørge for at nødvendige tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Den offentlige tannhelsetjenesten skal både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til de gruppene som er omfattet av § 13 første ledd.
Gjennom KOSTRA rapporterer fylkeskommunene årlig tall til Statistisk sentralbyrå (SSB), blant annet om innkalling og etterslep. I denne statistikken defineres «etterslep» som personer som ikke er innkalt til planlagt tid. For gruppen «eldre, langtidssyke og uføre i institusjonspleie» viser SSBs tall at etterslepet har gått ned fra 2 123 personer i 2023 til 2 034 personer i 2024. For gruppen «eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie» er etterslepet redusert fra 5 923 i 2023 til 5 540 i 2024. Tallene viser altså en nedgang, ikke en økning, i etterslep for disse pasientgruppene.
Det rapporteres i dag ikke nasjonale tall for gjennomsnittlig ventetid for tannhelsebehandling fordelt per fylke. Pågående arbeid med å videreutvikle Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) vil gi et bedre datagrunnlag fremover. Offentlig og privat tannhelsetjeneste vil etter planen starte ordinær rapportering til KPR i løpet av 2026. Dette vil gi et bedre og mer helhetlig datagrunnlag for styring, utvikling og beredskap.
I budsjettenigheten med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt legger regjeringen opp til å legge fram en helhetlig tannhelsereform, med mål om å gjøre tannhelse til en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste. Som del av dette arbeidet vil det være naturlig å vurdere behovet for ytterligere styringsinformasjon og tjenestedata som kan gi bedre innsikt i tilgjengelighet og ventetider i tannhelsetjenesten.