Hvorfor mener regjeringen at det er rimelig at studenter som bor i studentboliger skal forskjellsbehandles negativt gjennom at de ikke får ta del i Norgespris-ordningen?

Hvorfor mener regjeringen at det er rimelig at studenter som bor i studentboliger skal forskjellsbehandles negativt gjennom at de ikke får ta del i Norgespris-ordningen?

Studentboliger er i dag ikke en del av ordningen med Norgespris og dette går utover studenter som må betale mer for strømmen dersom de bor i studentboliger enn i andre boliger. I praksis betyr dette høyere strømleie for mange studenter som i mangelen på boliger ved flere studiesteder, er avhengig av å kunne bo i studentboliger eksempelvis gjennom Studentsamskipnaden i Stavanger og fortsatt ha råd til å være student.
Forskjellsbehandlinen har vekket oppsikt hos Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger som nylig har skrevet et leserinnlegg i Aftenbladet om problemstillingen.

Etter avtale med næringsministeren og energiministeren svarer jeg på spørsmålet fra representanten.
Regjeringens mål med Norgespris har hele tiden vært at alle husholdninger som ønsker det, skal kunne delta i ordningen. Det gjelder også studenter. Som energiministeren redegjorde for i svar på skriftlig spørsmål nr. 646 (2025-2026), har studentsamskipnader og stiftelser som leier ut studentboliger rett til strømstønad for strøm og fjernvarme til husholdningsforbruk eller kan alternativt velge Norgespris. Støtten gis opp til et gitt forbrukstak per måned per målepunkt med husholdningsforbruk. Forbrukstaket er på 5 000 kWh per måned for Norgespris og strømstønad for strøm. Studentsamskipnader som ikke har installert egne målepunkt for boenheter studentene leier, kan raskt nå forbrukstaket i Norgespris eller strømstønadsordningen.
Størrelsen på forbrukstaket er basert på antall boenheter bak målepunktet, dersom man er organisert som et boligselskap. Et boligselskap er i forskriftene om Norgespris og strømstønad uttømmende definert som eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier. Boligselskap vil hovedsakelig ha husholdningsforbruk bak målepunktene og dette er derfor en hensiktsmessig avgrensing. Støtte til annet strømforbruk enn husholdnings- og fritidsboligforbruk ligger ikke innenfor Norgespris og strømstønadsordningens virkeområde og kan reise statsstøtterettslige problemstillinger.
Studentsamskipnader er organisasjoner som driver med flere aktiviteter, herunder utleie av hybler. Dette må utredes nærmere før det kan konkluderes med hvordan støtte til husholdningsforbruk i studentboliger som eies av samskipnader og stiftelser best kan organiseres.
Regjeringen er opptatt av at ordningene med Norgespris og strømstønad skal fungere best mulig, og ser løpende på hvordan vi kan sikre dette. Energiministeren og jeg vil i samarbeid gjennomføre en utredning med sikte på å finne en løsning for studentene. Blant annet vil det i en utredning være nødvendig å belyse statsstøtterettslige problemstillinger. Vi er opptatt av å ha et godt grunnlag for disse vurderingene. Vi skal derfor blant annet ha et møte med Samskipnadsrådet senere i februar om denne saken.