De nordiske statsministrenes lenge planlagte besøk til Grønland ble nylig utsatt til fordel for et krisemøte mellom EUs statsledere om forholdet til USA i lys av Trumps trusler om å ta over Grønland. …

De nordiske statsministrenes lenge planlagte besøk til Grønland ble nylig utsatt til fordel for et krisemøte mellom EUs statsledere om forholdet til USA i lys av Trumps trusler om å ta over Grønland.
Hvordan vurderer utenriksministeren Norges rolle og innflytelse i håndtering av sikkerhetspolitiske kriser som involverer våre nærmeste allierte og partnere, når viktige avgjørelser skjer i EU-regi uten norsk tilstedeværelse?

António Costa, presidenten for Det europeiske råd, kalte inn til et ekstraordinært toppmøte torsdag 22. januar for å diskutere «de siste utviklingene i transatlantiske relasjoner», ifølge en invitasjon sendt til medlemslandenes ledere.
Bakrunnen for EU-krisemøtet er Trump-administrasjonens trusler om straffetoll for å få gjennomslag for et amerikansk krav om Grønland, ifølge VG. Flere europeiske ledere mener de transatlantiske relasjonene har tatt skade av Trump-administrasjonens krav.
Norge er som kjent ikke EU-medlem, og deltok derfor ikke som part i krisemøtet.

Det er naturlig at diskusjoner om viktige utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål finner sted i EU, og det ekstraordinære toppmøtet 22. januar reflekterer medlemstatenes ønske om og evne til å samordne seg. EU har blitt viktigere som sikkerhetspolitisk arena. Dette er positivt for europeisk og norsk sikkerhet.
Norge er som kjent ikke medlem av EU, og vil dermed vanligvis ikke kunne delta i slike formater. Det må erkjennes at vi med det mangler en tilstedeværelse som ville gjort det enklere å ivareta norske interesser og bidra til europeisk sikkerhet. Men det er ikke slik at vi dermed står uten muligheter til å delta i den europeiske sikkerhetspolitiske diskusjonen.
Nesten alle EUs medlemsland er også medlemmer av NATO, hvor vi har et nært samarbeid ikke minst om Grønlandspørsmålet, og som også er den viktigste arenaen for det transatlantiske samarbeidet. Vi har nær og hyppig politisk kontakt med EU-kommisjonen, og med våre europeiske allierte bilateralt. Regionale formater som det nordiske, nordisk-baltiske og Østersjø-samarbeidet gir også viktige kontaktflater. I sum mener jeg dette gir oss mulighet til fremme norske synspunkter, og bidra konstruktivt til samhandling i Europa.