Vil regjeringen ta initiativ til å sette ned et utvalg som ser på behovet for lovendringer som følge av generativ KIs innvirkning på kunst, kultur- og mediefeltet?

Vil regjeringen ta initiativ til å sette ned et utvalg som ser på behovet for lovendringer som følge av generativ KIs innvirkning på kunst, kultur- og mediefeltet?

Generativ KI er i ferd med å endre hvordan kunst, kultur og medieinnhold skapes, men utviklingen løper langt raskere enn lovverket. Store KI-modeller trenes på omfattende mengder data fra åpne kilder, der det ofte er uklart om opphavsrettsbeskyttet materiale inngår. Dette utfordrer rettighetene til kunstnere, skapere og medieaktører, og gjør grensene mellom lovlig bruk, inspirasjon og plagiat stadig mer utydelige. Samtidig er norsk regelverk fragmentert og under omstilling i møte med nytt EU-regelverk. Det er derfor behov for en helhetlig gjennomgang av om dagens lovgivning gir tilstrekkelig vern og forutsigbarhet i møte med generativ KI. Høyre mener dette er et arbeid som haster.

Jeg er enig med representanten i at generativ KI påvirker kunst-, kultur- og mediefeltet og at det medfører utfordringer for kunstnere, produsenter og medieaktører. Likevel mener jeg at å oppnevne et utvalg for å se på behovet for lovendringer i møtet med ny teknologi ikke er hensiktsmessig nå. Det er flere grunner til det.
Mens representanten er bekymret for at utviklingen løper langt raskere enn lovverket, er nok jeg mer bekymret for at både teknologiutviklingen og rettsutviklingen vil gjøre det krevende for et utvalg å gjennomgå lovgivningen i møte med ny teknologi på det nåværende tidspunkt.
Jeg minner om at åndsverkloven er teknologinøytral og i stor grad harmonisert med EU-retten. Utviklingen og bruk av KI er i sin natur grensekryssende, og for å oppnå hensiktsmessig regulering av teknologien bør den først og fremst skje på EU-nivå.
Sist, men ikke minst, arbeider Kultur- og likestillingsdepartementet nå med en Prop. LS med endelig forslag til endringer i åndsverkloven for å gjennomføre digitalmarkedsdirektivet. Digitalmarkedsdirektivet inneholder en rekke nye bestemmelser som skal styrke rettighetshavernes posisjon når de skal forhandle med profesjonelle brukere om overdragelse av rettigheter. Formålet er bl.a. å legge til rette for mer åpenhet samt utjevne styrkeforholdene i slike situasjoner. Som kjent inneholder digitalmarkedsdirektivet også regler om tekst- og datautvinning (artikkel 3 og 4), som omfatter bruk av opphavsrettslig vernede verk og arbeider. Disse bestemmelsene kan også få betydning for bruk av verk for trening av KI, som representanten er særlig opptatt av. Planen er at proposisjonen skal fremmes for Stortinget våren 2026.
Vi er også godt orientert om de utredningsprosessene om kunst og kultur i møte med kunstig intelligens som allerede er gjennomført både i Norge, Norden og resten av verden.
Jeg ser derfor ikke behov for å sette ned et eget utvalg for å gjennomgå relevant regelverk på det nåværende tidspunktet.
Regjeringen prioriterer arbeidet med etisk, ansvarlig og sikker utvikling og bruk av KI høyt. Det pågår en rekke prosesser både nasjonalt og internasjonalt på dette området. Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider aktivt for å løfte temaene opphavsrett, behovet for rimelig vederlag for opphavere og utøvende kunstnere samt fremme av menneskeskapt kunst og kultur inn i relevante fora og dialoger.
Vårt mål er å ha et robust og teknologinøytralt regelverk som på en balansert måte ivaretar både rettighetshavernes interesser og samfunnets behov for innovasjon i et teknologisk landskap som er i stadig endring.