Vil statsråden redegjøre for når og hvordan regjeringen vil avklare beregning av addisjonelt opptak av CO₂ fra skog- og arealbrukssektoren, og hvilke konkrete klimatiltak i skog regjeringen mener kan regnes som addisjonelle bidrag i norsk klimamåloppnåelse?

Vil statsråden redegjøre for når og hvordan regjeringen vil avklare beregning av addisjonelt opptak av CO₂ fra skog- og arealbrukssektoren, og hvilke konkrete klimatiltak i skog regjeringen mener kan regnes som addisjonelle bidrag i norsk klimamåloppnåelse?

Regjeringen har over flere år vist til at det «raskt» skal avklares hvordan addisjonelt opptak av CO₂ fra skog- og arealbrukssektoren skal beregnes, uten at det er lagt frem en konkret metodikk eller tidsplan. Manglende avklaringer skaper usikkerhet og bidrar til at klimatiltak i skog som er godt kjent og dokumentert effektive, utsettes unødvendig.
Akershus har store skogarealer og betydelig skogbasert verdiskaping, og en aktiv og forutsigbar skogforvaltning er derfor av stor politisk betydning. For skogeiere og næringen i fylker med store skogressurser er det avgjørende at rammebetingelsene gir reelle insentiver til økt CO₂-opptak, samtidig som skogen kan forvaltes aktivt og bærekraftig.
Tiltak som ungskogpleie og planting av skog på nye arealer er grundig utredet over lang tid, og det er bred faglig enighet om at disse kan gi betydelig økt karbonbinding. Likevel settes tiltakene i begrenset grad i verk, blant annet som følge av uklare rammer for hvordan økt opptak kan godskrives i klimaregnskapet.
Fremskrittspartiet er opptatt av fornuftige, kostnadseffektive klimatiltak med dokumentert effekt, og undrer seg over at regjeringen særlig på et område som skogforvaltning, hvor potensialet er godt kjent, arbeides det så langsomt med nødvendige avklaringer som kunne bidratt både til økt CO₂-opptak og verdiskaping.

Å avklare metoden for å beregne addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren er et arbeid som har høy prioritet i departementet. Arbeidet med å fastsette en metode som klart definerer og måler addisjonelle utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren over tid, håndterer naturlig variasjon og sikrer verifiserbare effekter er krevende. En må sikre at de rette insentivene blir gitt til å øke skogopptaket og redusere sektorens utslipp, samtidig som metodikken er troverdig og pålitelig.
Når og hvordan dette vil bli varslet, må vi komme tilbake til når metoden foreligger.