Hvordan har statens utgifter til eksterne konsulenter utviklet seg i perioden 2015-2025, og hvordan fordeler kostnadene seg mellom departementsområder?

Hvordan har statens utgifter til eksterne konsulenter utviklet seg i perioden 2015-2025, og hvordan fordeler kostnadene seg mellom departementsområder?

Siden 2022 har alle offentlige virksomheter fått instruks om å kutte i konsulentbruken.
Som det framgår av svar på spørsmål 880 fra utenriks- og forsvarskomiteen/FrPs fraksjon av 12.01.2026, har konsulentbruken likevel økt i enkelte etater. I 2024 beløp statens utgifter til eksterne konsulenttjenester seg til 12,7 milliarder kroner.
For å kunne vurdere hvor godt regjeringen har lyktes i målet om å redusere bruken av eksterne konsulenter, trenger vi informasjon om utviklingen over tid. Spørsmålsstilleren ber derfor om en oversikt over utviklingen i utgiftene til eksterne konsulenter mellom 2015 og 2025, fordelt mellom departementsområder.

Fellesføringen om å redusere konsulentbruken der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse, gjelder for statsforvaltningen. Stortinget med underliggende organ, Sametinget og Domstolene er ikke underlagt denne fellesføringen og inngår følgelig ikke i beregningsgrunnlaget. Denne avgrensningen gjør at totale konsulentutgifter i statsforvalt-ningen vil være noe lavere enn totale utgifter vist i statsregnskapet.
Statlige virksomheter skal etter endring av standard kontoplan i 2019 bokføre sine utgifter til konsulenttjenester på kontoene 670-673. De fire aktuelle kontoene er:
670 Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss
671 Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.
672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.
673 Andre konsulenttjenester
Tallene for konsulentutgifter må generelt tolkes varsomt. Dels på grunn av mulighet for feilføring, men også fordi det er mulig å føre konsulentutgifter på enkelte andre kontoer enn 670-673. Disse kontoene vil ikke utelukkende omfatte konsulenttjenester.
Under presenteres tall for 670-673. Vi har ikke sammenlignbare tall for disse kontoene før 2019, og tallene for 2025 vil ikke foreligge før mot slutten av april i år.
Konsulentutgifter 2024-priser mill. kroner
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
1 028,5
1 118,0
1 269,9
1 389,4
1 315,9
1 327,4
Barne- og familiedepartementet
146,1
156,3
174,8
198,7
176,1
56,9
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
-
-
-
-
-
503,0
Energidepartementet
281,8
273,2
277,3
270,4
362,9
418,9
Forsvarsdepartementet
1 941,3
1 569,5
1 562,3
1 770,2
1 974,2
2 501,3
Finansdepartementet
1 172,8
1 475,8
1 323,4
1 268,2
1 440,9
820,9
Helse- og omsorgsdepartementet
995,7
1 156,0
1 417,8
846,5
668,7
567,6
Justis- og beredskapsdepartementet
1 026,0
1 059,7
890,8
1 003,8
1 124,9
955,4
Kommunal- og distriktsdepartementet
486,1
618,8
680,9
605,2
670,0
340,7
Kunnskapsdepartementet
1 425,8
1 600,4
1 775,9
1 703,5
1 327,4
1 149,9
Klima- og miljødepartementet
330,2
327,9
304,0
351,6
404,4
362,6
Kultur- og likestillingsdepartementet
143,0
140,4
176,9
150,6
115,7
114,8
Landbruks- og matdepartementet
189,5
160,6
143,3
132,5
146,5
133,0
Nærings- og fiskeridepartementet
346,6
334,3
535,5
521,7
627,4
694,7
Samferdselsdepartementet
3 011,5
3 135,0
3 255,3
3 241,4
2 797,0
2 414,9
Statsministerens kontor
2,4
1,8
2,9
4,1
3,1
4,2
Utenriksdepartementet
232,1
218,5
201,7
247,6
197,8
185,5
Totalt
12 759,4
13 346,3
13 992,8
13 705,3
13 352,7
12 551,7
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble opprettet 1.1.2024 som en konsekvens av delingen av Kommunal- og distriktsdepartementet.
Tallene er i millioner kroner og regnet etter 2024-priser. Som deflator er benyttet SSB-tall for KPI tjenester hvor arbeidskraft dominerer.
Tabellen viser at de reelle utgiftene til konsulentkjøp steg fra 12,8 mrd. kroner i 2019 til 14,0 mrd. kroner i 2021 (9,7 pst.). Under denne regjeringen har utgiftene falt fra 14,0 mrd. kroner i 2021 til 12,6 mrd. kroner i 2024 (10,3 pst.)