Hvilke oppgaver er det eksterne konsulenter utfører for det offentlige, og hvordan fordeler kostnadene seg mellom oppgavene?

Hvilke oppgaver er det eksterne konsulenter utfører for det offentlige, og hvordan fordeler kostnadene seg mellom oppgavene?

Siden 2022 har alle offentlige virksomheter fått instruks om å kutte i konsulentbruken. For å kunne vurdere muligheten av å kutte i bruken av eksterne konsulenter, er det viktig å vite hvilke oppgaver konsulentene utfører og hvor store utgifter som knytter seg til de respektive oppgavene.
Spørsmålsstilleren ber derfor om en oversikt over oppgavene som eksterne konsulenter utfører for det offentlige, og hvor store utgifter som er knyttet til hver oppgave.

Innledningsvis vil jeg for ordens skyld minne om at fellesføringen om å redusere konsulentbruken der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse, gjelder for statlige virksomheter.
I DFØ-notat 2024:1 om statlige virksomheters bruk av konsulenter i 2023 har DFØ gjennomgått statlige virksomheters oppfølging av fellesføringen H-1/2023 om statlig konsulentbruk. Kartleggingen omfattet 146 årsrapporter og hadde som formål å vurdere hva som var de viktigste årsakene til at virksomhetene kjøper konsulenttjenester.
Ifølge notatet er det særlig behovet for IKT-kompetanse som trekkes frem. Både IKT-utvikling, IKT-drift og IKT-sikkerhet vektlegges i årsrapportene. Flere virksomheter beskriver også andre kompetansebehov som årsak til konsulentbistand. Dette inkluderer organisasjonsutvikling (ofte tilknyttet digitalisering), flytting, rekruttering, juridiske vurderinger (arbeidsrettslig eller knyttet til den enkelte virksomhets kjerneoppgaver), samt utrednings- og analysekompetanse (generell og/eller faglig spisskompetanse). Herunder har enkelte også behov for uavhengige vurderinger.
Statlige virksomheter skal føre utgifter etter standard kontoplan. Standard kontoplan opererer med fire kontoer som kun skal gjelde utgifter virksomhetene har til konsulenter. Kartleggingen tok utgangspunkt i de fire kontoene for utgifter til konsulenter. Kontoene er på et overordnet nivå og fungerer slik ikke som en detaljert oversikt over oppgaver med tilhørende utgifter. Samtidig angir kontoene noen hovedkategorier av oppgaver og videre hvor mye som er utgiftsført på disse kontoene. De fire artskontoene er 670-673:
Tabellen under viser tallene for 2024.
670 Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss
550 millioner kroner
671 Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.
5 446 millioner kroner
672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.
590 millioner kroner
673 Andre konsulenttjenester
6 400 millioner kroner
Tallene for konsulentutgifter må generelt tolkes varsomt. Dels på grunn av mulighet for feilføring, men også fordi det er mulig å føre konsulentutgifter på enkelte andre kontoer.
For virksomheter som fører regnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS), kan andre kontoer også benyttes.