Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1208 · 2025-2026

Kan statsråden redegjøre for hva den reelle arbeidsløsheten i Norge var i Q4 2025 og telle med de som ifølge Nav er helt ledige, de som er delvis ledige, de på arbeidsmarkedstiltak, samt inkluderer …

Alf Erik Andersen (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 19. januar 2026. Svaret kom 22. januar 2026.

Til
Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
Datert
19. januar 2026
Besvart
22. januar 2026

Spørsmål

Kan statsråden redegjøre for hva den reelle arbeidsløsheten i Norge var i Q4 2025 og telle med de som ifølge Nav er helt ledige, de som er delvis ledige, de på arbeidsmarkedstiltak, samt inkluderer AKU-tallene som viser hvem som ikke har jobb og ønsker jobb, og oppgi hva ledighetstallet for Norge da blir – med og uten de som jobber ufrivillig deltid?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet er interessert i å vite hvor stor arbeidsreserven reelt sett er i Norge ved å få kartlagt hvor mange som er uten jobb og ønsker seg jobb. I disse dager med økende utenforskap, er det viktigere enn noensinne å operere med godt tall- og faktagrunnlag for å finne de beste løsningene for samfunnet.
Vi ønsker svaret satt opp i en tabell, med kategorier for alder per tiår og kjønn.

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 22. januar 2026

I Norge har vi to offisielle statistikker for arbeidsledighet. Navs tall for registrert ledighet viser hvor mange som aktivt melder seg som arbeidssøker hos Nav. Det skilles mellom helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Statistisk sentralbyrås (SSB) ledighetstall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er basert på svar fra intervjuer med et utvalg av hele befolkningen.

Begge kildene gir nyttig informasjon om ledigheten, men har litt ulike formål. Navs arbeidsledighetsstatistikk skal vise hvor mange som søker jobb via Nav, og er fulltelling av alle personer som benytter seg av og oppfyller kravene til å være registrert hos Nav. Arbeidsledighetsstatistikken til SSB viser arbeidsledighet slik den er definert internasjonalt og er sammenliknbar med AKU-tall fra andre land. AKU gir det mest dekkende bildet av den totale arbeidsledigheten, særlig fordi AKU også fanger opp arbeidsledige som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det gjelder i stor grad personer uten krav til dagpenger etter folketrygden, men som reelt sett er arbeidsledige. Dette kan være studenter, unge, innvandrere og personer som tidligere har stått utenfor arbeidslivet. Både Nav og SSB har lenker til artikler som forklarer statistikkene og sammenhengen mellom dem i mer detalj.

Nav-tallene er ingen delmengde av AKU-tallene, og det gir ikke mening å legge sammen ledighetstallene slik det bes om. Statistikkene bygger på ulike metoder, datakilder og definisjoner, og fanger derfor opp ulike grupper arbeidsledige. Ifølge SSB var bare én av seks av de arbeidsledige i 2024 både registrert som helt ledig hos Nav og som ledig i AKU. En sammenslåing av tallene vil både gi dobbeltellinger av enkelte personer og blande sammen individer som er klassifisert som ledige ut fra ulike kriterier. Resultatet blir vanskelig å tolke, og vil ikke gi et mer presist og bedre bilde av den reelle arbeidsledigheten.

Tabellen nedenfor gir tall for ledighet fra Nav og SSB i 3. kvartal 2025, som er de siste tilgjengelig tallene.

Tabell: Antall personer registrert helt ledig, delvis ledig, på arbeidsmarkedstiltak hos Nav (15 år eller eldre) og antall ledige og ufrivillig deltidsansatt i AKU (15-74 år). 3. kvartal 2025. Ikke-sesongjustert

Registrert helt ledige1 Registrert delvis ledige1 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak1, 2 AKU-ledige Undersysselsatt1

3. kvartal 63 883 20 320 75 878 141 000 106 000
Tabellnote:
1 Tall for 3. kvartal fra Nav er et gjennomsnitt av månedstall for juli, august og september.
2 Arbeidssøkere på tiltak, Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak og andre på tiltak.
3 Undersysselsatte, tidligere kalt ufrivillig deltid hos SSB, er personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Alf Erik Andersen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.