I Vedtak nr. 1065 fra 12. juni 2025 vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig …

I Vedtak nr. 1065 fra 12. juni 2025 vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier." I Prop. 1 S fra klima- og miljødepartementet står det at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Når og hvordan tenker regjeringen å komme tilbake til Stortinget på dette vedtaket?

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:231 S (2024–2025) Representantforslag om tiltak for å løse mikroplastkrisen, jf. Innst. 418 S (2024–2025). Det mangler stadig forskning på området, men enkeltstående studier kan tyde på potensielt store konsekvenser for helsa vår knyttet til mikroplast- og plastkjemikalieforurensing. Det haster derfor å få mer kunnskap på dette området.

Jeg er enig med representanten i at vi trenger mer kunnskap om hvordan plast og kjemikaliene som finnes i plastprodukter påvirker menneskers helse. Som jeg viste til i mitt svar i forbindelse med Stortingets behandling Dok 8:231 S (2024–2025) Representantforslag om tiltak for å løse mikroplastkrisen, jf. Innst. 418 S (2024–2025) skjer det allerede mye på området.
Den nyeste kunnskapen på området viser at mennesker får i seg plastrelaterte kjemikalier og blir utsatt for mikroplast fra produkter, men det er usikkert hvor mye mikroplast og nanoplast som tas opp i kroppen og eventuelle effekter. Kunnskapen er særlig mangelfull for de minste partiklene som er mest relevante for helsa vår. Et eksempel på pågående forskning på temaet er EU-partnerskapet PARC [1] som har et eget prosjekt om kjemikalier i plast, hvor Norge blant annet ved Folkehelseinstituttet (FHI) deltar og bidrar økonomisk.
Videre bevilget regjeringen i 2025 97 millioner kroner til åtte nye forskningsprosjekter som skal undersøke hvordan mat, klima, miljø og folkehelse påvirker hverandre. Pengene som er bevilget via Forskningsrådet går til prosjekter som blant annet ser på mikroplast og plastrelaterte kjemikalier i matsystemet.
Økt bevissthet rundt mikroplast og human helse har også ført til mer samarbeid mellom ansvarlige etater om tematikken. For eksempel arrangerte FHI og Miljødirektoratet sammen med forskningsmiljøer et seminar 20. januar for alle berørte etater, for å få klarhet i kunnskapsstatus per nå og identifisere felles fremtidige behov.
Jeg deler representantens bekymring, og regjeringen vil se videre på hvordan man ytterligere kan styrke forskningen på området. Jeg vil orientere om status for oppfølging av vedtaket i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon for 2027.