Støre regjeringen legger ned kullgruvedriften på Svalbard, og kullkraftverket er lagt ned allerede. Ifølge visjoner og ambisjoner, så skulle energiforsyningen i Longyearbyen snarlig bli fornybar, …

Støre regjeringen legger ned kullgruvedriften på Svalbard, og kullkraftverket er lagt ned allerede. Ifølge visjoner og ambisjoner, så skulle energiforsyningen i Longyearbyen snarlig bli fornybar, grønn og rimelig. Næringslivet og innbyggerne opplever derimot energipriser; strømpriser og fjernvarmepriser som er skyhøye.
Kan statsråden avklare hvordan utviklingen av Svalbards energisystem går, hvor store investeringer som er tatt, og vise utviklingen i strøm- og fjernvarmepriser siden 2020, samt oppetiden til energisystemet?

Selvforsynt kull ble erstattet med importert diesel for energiproduksjon på Svalbard, i påvente av det grønne skiftet. Det er interessant med en statusrapport på hvordan utviklingen i energisystemet går.

Høsten 2021 vedtok Longyearbyen lokalstyre å stenge ned kullkraftverket, og i den forbindelse sa de også opp avalen med Store Norske Spitsbergen Kullkompani (Store Norske) om leveranse av kull. Som følge av dette, og som følge av den økonomiske situasjonen rundt Gruve 7, vedtok styret i Store Norske at produksjonen i gruven skulle avsluttes, og at oppryddingen av gruven skulle starte så snart kullkraftverket var stengt ned. Store Norske har siden hentet ut de salgbare ressursene fra Gruve 7, før gruven ble avviklet sommeren 2025.

Kullkraftverket som forsynte Longyearbyen med kraft og varme, ble satt i drift i 1983 og stengt ned i oktober 2023. Man gikk da over til energiproduksjon med diesel som energibærer. Longyearbyen lokalstyre har eid og drevet energiforsyningen i Longyearbyen enten direkte eller indirekte siden 2002. Energiverket i Longyearbyen ble omdannet til et eget AS fra 1. januar 2023, Svalbard Energi AS (SEAS). Energiverket gikk da fra å være en integrert enhet i Longyearbyen lokalstyre, til å bli et heleid AS under Longyearbyen lokalstyre.

I statsbudsjettet for 2026 fremgikk det at regjeringen vurderer det som nødvendig at ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen overføres fra Longyearbyen lokalstyre til Store Norske. Dette vil bidra til at staten får eierskap til vesentlig infrastruktur i Longyearbyen i tråd med hva regjeringen varslet i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard, og samtidig legge til rette for at oppgraderingsarbeidet har nødvendig fremdrift. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 8 S (2025-2026) og Prop. 1 S (2025-2026) Nærings- og fiskeridepartementet. SEAS ble overført fra Longyearbyen lokalstyre til Store Norske, heleid av Nærings- og fiskeridepartementet, i januar 2026.

De overordnede rammene for etablering og drift av en ny energiløsning i Longyearbyen fremgår av Prop. 1 S (2021–2022) Svalbardbudsjettet, som Stortinget har sluttet seg til, jf. Innst. 117 S (2021– 2022).

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har Store Norske gjennomført en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur med tilhørende kapitalbehov. Som det fremgikk i revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024-2025) og Prop. 146 S (2024-2025), identifiserte Store Norske i tilstandsvurderingen flere forhold ved dagens energisystem som tilsier at det er behov for å iverksette tiltak for å etablere en forsvarlig og sikker energiforsyning i Longyearbyen. Det ble også påpekt et betydelig vedlikeholdsetterslep på distribusjonsnettet for strøm og fjernvarme. I statsbudsjettet for 2026 fremgikk det at regjeringen vurderer at det er behov for å igangsette fase 1 av oppgraderingen av energisystemet i Longyearbyen i 2026. Fase 1 inkluderer bygging av nytt dieselhovedkraftverk for strøm og varme og tankanlegg på Hotellneset, samt utbedring og omlegging av nødvendig infrastruktur og har en styringsramme (P50) på 1 200 mill. kroner og en tilhørende kostnadsramme (P85) på 1 360 mill. kroner. Oppgraderingen finansieres gjennom en kombinasjon av egenkapital og gjeld i SEAS, og det ble gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2026 bevilget 374 mill. kroner i gjeld til SEAS knyttet til fase 1 av oppgraderingen, jf. Innst. 8 S (2025-2026) og Prop. 1 S (2025-2026) Nærings- og fiskeridepartementet. Fase 2 omfatter fornyelse av distribusjonsinfrastrukturen for strøm og varme, og er planlagt gjennomført frem til 2035. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med forslag til styrings- og kostnadsramme for hele oppgraderingen (fase 1 og 2) i statsbudsjettet for 2027.

For 2026 ble det bevilget 118,8 mill. kroner for å bidra til reduserte energipriser i Longyearbyen, jf. Innst. 17 S (2025-2026) og Prop. 1 S (2025-2026) Justis- og beredskapsdepartementet. I forbindelse med at man gikk over fra energiproduksjon med kull til energiproduksjon med diesel, har produksjonskostnadene steget. For årene 2023-2026 har regjeringen foreslått å bevilge til sammen 398,5 mill. kroner i støtte til reduserte energipriser i Longyearbyen. Regjeringen har samtidig foreslått å bevilge 42 mill. kroner til støtte til investeringer for å styrke forsyningssikkerheten for energi.
Som følge bl.a. av at det er bevilget støtte til reduserte energipriser i Longyearbyen, har energiprisene i Longyearbyen vært lavere enn energikostnadene (for produsent). Utviklingen siden 2021 er gjengitt i tabell under, og er innhentet fra Svalbard Energi.



Avslutningsvis viser jeg til at representanten etterspør oppetiden til energisystemet. Hva gjelder strøm opplyser SEAS at det historisk har vært mellom fem og ti såkalte blackouts årlig, i perioden 2011 til 2023, som var året hvor diesel erstattet kull som energibærer. Siden juni 2023 har det kun funnet sted én hendelse med blackout, hvor store deler av byen fikk gjenopprettet strømforsyning etter 20 minutter, og hele byen etter 45 minutter. Hva gjelder fjernvarme har det vært to utfall høsten 2025. Det ene førte til at Sysselmesterens kontorer var uten varme om lag et døgn i oktober. Det andre ga bortfall av varme i enkelte bygg, herunder sykehuset, og ble utbedret samme dag. Fjernvarmenettet i Longyearbyen har behov for rehabilitering, noe som innebærer at lekkasjer og kortvarige utfall oppstår. Dette er planlagt adressert hovedsakelig i fase 2 av oppgraderingen. SEAS vurderer at det er en god beredskap for gjenoppretting.