Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1189 · 2025-2026

Hvilket av Sokkeldirektoratets tre mulighetsbilder er statsråden av den oppfatning av at er realistisk med dagens vedtatte olje- og gasspolitikk i Norge, og er det mulig å oppnå et enda høyere mulighetsbilde frem mot 2050 enn de tre som ble presentert av Sokkeldirektoratet?

Kristoffer Sivertsen (FrP) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 18. januar 2026. Svaret kom 22. januar 2026.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
18. januar 2026
Besvart
22. januar 2026

Spørsmål

Hvilket av Sokkeldirektoratets tre mulighetsbilder er statsråden av den oppfatning av at er realistisk med dagens vedtatte olje- og gasspolitikk i Norge, og er det mulig å oppnå et enda høyere mulighetsbilde frem mot 2050 enn de tre som ble presentert av Sokkeldirektoratet?

Begrunnelse

Jeg viser til tidligere spørsmål i dokument nr. 15:1022 (2025-2026). Statsråden har ikke svart direkte på spørsmålet.

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 22. januar 2026

Viser til svar på spørsmål i dokument nr. 15:1022 (2025-2026).
Myndighetene publiserer samlet produksjonsanslag for de nærmeste ti årene på blant annet norskpetroleum.no. Da en har god oversikt over produksjonsutvikling og investeringsaktivitet de nærmeste årene finnes det et faglig grunnlag for å gi produksjonsanslag i et slik tidsperspektiv. Det oppdaterte produksjonsanslaget for de nærmeste ti årene tilsvarer mulighetsbildet basis.
Som nevnt i tidligere svar er det betydelig usikkerheter om langsiktig produksjon. Dette skyldes en rekke ulike forhold. Det er usikkerhet i ressursgrunnlaget, særskilt for uoppdagede ressurser. Det er usikkerhet knyttet til framtidig leteresultater, feltutbygginger, omfang av økt utvinningstiltak på eksisterende felt og levetiden til produksjonsinfrastruktur. Det er økende usikkerhet utover i tid knyttet til kostnadsnivå generelt og utviklingen når det gjelder teknologiske løsninger spesielt. De fleste av disse forholdene, og dermed også produksjonsutviklingen framover, er drevet av bakenforliggende globale og regionale faktorer, som globale energi- og faktorpriser, energi- og klimapolitikk, utvikling i internasjonal petroleumsindustri og finansmarkeder mv. Alt dette gjør det krevende å lage en produksjonsbane mot 2040 og forbi som har vesentlig informasjonsverdi.
Det man vet er at petroleumsvirksomhet er en uttømmingsaktivitet – da ressurser ikke kan produseres to ganger – og at de største funnene typisk gjøres tidlig i et område. Derfor vil produksjonen med stor sikkerhet avta mot 2040 og forbi. Det er videre klart at petroleumsressurser er stedbundne. Det betyr at fellesskapets ressurser i et område kun kan utnyttes hvis det er mulig å tildele utvinningstillatelser der slik at leting, utbygging og drift kan skje. En betydelig andel av forventede, gjenværende ressurser ligger i områder der det i dag ikke kan tildeles utvinningstillatelser.
Direktoratets tre mulighetsbilder for total petroleumsproduksjon på norsk sokkel fram til 2050, spenner ut utfalls- eller mulighetsrommet for framtidig produksjon. Mulighetsbildene er ikke absolutte, og det kan ikke utelukkes, jamfør omtalen av usikkerhet over, at produksjonsutviklingen kan bli høyere eller lavere enn det som ligger til grunn.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristoffer Sivertsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.