Støtter regjeringen det iranske folkets kamp for frihet og de nåværende demonstrantenes kamp mot regimet, kan utenriksministeren videre orientere om hva slags kontakt regjeringen har hatt med …

Støtter regjeringen det iranske folkets kamp for frihet og de nåværende demonstrantenes kamp mot regimet, kan utenriksministeren videre orientere om hva slags kontakt regjeringen har hatt med regimets representanter den siste tiden, innholdet i denne kontakten, og hva regjeringen tenker om EUs nylige tiltak overfor iranske diplomater og andre lignende tiltak som det er blitt tatt til orde for?

Tusenvis av personer har mistet livet i Iran de siste ukene som følge av myndighetenes brutale håndtering av protestene mot regimet som har brutt ut over hele landet. Det gikk nesten to uker før den norske regjeringen uttalte seg om situasjonen i Iran. Når utenriksministeren og statsministeren først uttalte seg, var det uten en støtteerklæring til det iranske folkets kamp for frihet. Dette er i sterk kontrast til den klare støtten fra andre vestlige statsledere. Sveriges statsminister Ulf Kristersson sa at:

"Vi hör deras röster och vi stöttar deras modiga frihetskamp."

Danmarks utenriksminister sa

"Sammen udtrykker vi i EU vores solidaritet med det iranske folk, som kæmper for en bedre tilværelse."

Fremskrittspartiet er tydelige på at vi støtter det iranske folkets kamp for frihet.
Støre-regjeringen valgte i fjor å ha møte med Irans utenriksminister i Oslo. Regjeringen skal også ha dekket hans hotellopphold i forbindelse med en konferanse i Norge. Dette er ikke det eneste autoritære islamistregime som Støre-regjeringen har ønsket velkommen til Norge på skattebetalernes regning. Noen år siden valgte regjeringen å fly en delegasjon fra Taliban til Norge for samtaler. Det er uklart hvorvidt regjeringen har hatt kontakt med det iranske regimet for å fordømme den siste tidens brutale drap på sivile demonstranter, eller om kontakten kun har vært i andre sammenhenger, slik som i forbindelse med velkomsten til Norge i juni i fjor.
Jeg vil også vise til EUs nylige beslutning om å avskjære iranske diplomaters rett til EU-parlamentet, og ønsker også å spørre statsråden om dette og diskusjoner om lignende tiltak i diverse europeiske land.

Både statsministeren og jeg har vært svært tydelige i dette spørsmålet: voldsbruken mot og drap på demonstranter er uakseptabelt og noe vi har fordømt på det sterkeste. Det er viktig at Irans befolkning selv får avgjøre egen fremtid. Vi støtter og føler med alle de i Iran som kjemper for retten til å bestemme over egne liv.
Tiltaket representanten henviser til gjelder adgangsregler ved EU-parlamentet, og er ikke en del av EUs sanksjonsregime mot Iran som sådan. Norge er tilsluttet EUs restriktive tiltak mot Iran og regjeringen vurderer fortløpende tilslutning til eventuelle nye tiltak fra EU.
At vi er til stede i Teheran har bidratt til at regjeringen har kunnet reagere tydelig og tidlig ovenfor iranske myndigheter, til tross for at myndighetene i landet har gjort sitt ytterste for å legge lokk på situasjonen. Jeg kan ikke se at tiltak hvis eneste mål er å begrense kontakt, tjener norske interesser. Slike tiltak kan imidlertid redusere vårt eget handlingsrom. Problemer blir ikke borte bare vi lukker øynene for dem.
Regjeringens syn er at det er sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltak med bred internasjonal oppslutning som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd. Regjeringen har heller ikke fullmakt i sanksjonsloven til å innføre sanksjoner alene. Dersom EU vedtar ytterligere sanksjoner, vil Norge vurdere oppslutning på vanlig måte.
Utenriksdepartementet har hatt kontakt med Iran på politisk nivå og embetsnivå. Regjeringen har i denne kontakten fremmet svært tydelig kritikk og fordømt regimets voldsbruk mot demonstrantene på det sterkeste.