Når kan vi forvente at regjeringen vil legge frem de kompenserende tiltakene for fjernvarmesektoren som energiministeren varslet i september, og hvordan vil statsråden sikre at rammevilkårene eller situasjonen for selskapene ikke forverres mens utredningen pågår?

Når kan vi forvente at regjeringen vil legge frem de kompenserende tiltakene for fjernvarmesektoren som energiministeren varslet i september, og hvordan vil statsråden sikre at rammevilkårene eller situasjonen for selskapene ikke forverres mens utredningen pågår?

Senterpartiet ser på fjernvarme er en avgjørende del av det norske energisystemet. I dag dekker fjernvarme om lag 10 prosent av oppvarmingsbehovet i industri, tjenesteyting og husholdninger og er avgjørende for å erstatte elektrisk oppvarming, avlaste strømnettet og styrke forsyningssikkerheten.
Fjernvarmesektoren har imidlertid store utfordringer knyttet til lønnsomhet, blant annet som følge av reduksjon i elavgiften. Fjernvarme konkurrerer med elektrisk oppvarming i det samme markedet, men skal ifølge Energiloven skal ikke prisen for fjernvarme overstige prisen for elektrisk oppvarming. Når elavgiften da senkes, uten tilsvarende tiltak for fjernvarme, svekkes lønnsomheten i eksisterende anlegg og investeringsviljen i nye prosjekter. Konsekvensen kan bli at fjernvarme fases ut og erstattes med strøm. Dette vil påvirke varmeforsyningen, beredskap og lokale energisystemer. Det er derfor et tydelig behov for kompenserende tiltak.
I september varslet energiministeren til E24 at regjeringen ville se på kompenserende tiltak, og signaliserte at fjernvarmen ikke skulle komme dårligere ut som følge av endringen i elavgiften. I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at de «vil vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon», og at Energidepartementet skal gjennomføre en utredning som «er forventet ferdigstilt i løpet av 2026». Budsjettet slår også fast at endringen i elavgiften «har betydning for fjernvarmeaktørene», og at regjeringen «vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
For en sektor som allerede står i en presset situasjon, er i løpet av 2026 et svært langt tidsperspektiv. Manglende avklaringer kan gi utsatte investeringer, svekket drift og risiko for bortfall av fjernvarmeproduksjon i flere områder. Derfor haster det med konkrete tiltak.

Fjernvarme spiller en viktig rolle i energisystemet vårt. Endringene vi har gjort i energimerkeordningen, og inkludering av fjernvarme i Norgespris og strømstønadsordningen har vist at jeg er opptatt av å styrke fjernvarmens rolle. Samtidig melder flere fjernvarmeselskap om en krevende økonomisk situasjon.
Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 at vi skal vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet vurderer nå behovet for tiltak på kort og lang sikt, i samarbeid med andre departementer. I den forbindelse innhenter vi også vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat og fra eksternt hold, og jeg har jevnlig dialog med bransjen om situasjonen.
Jeg prioriterer dette arbeidet høyt og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.