Hvilke tiltak vil statsråden iverksette i en overgangsperiode for å motvirke dagens praksis av avfallsforskriften når det kommer til ombruk av tekstiler ettersom regelendringen fører til økt …

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette i en overgangsperiode for å motvirke dagens praksis av avfallsforskriften når det kommer til ombruk av tekstiler ettersom regelendringen fører til økt forbrenning av tekstiler fremfor ombruk, og hvordan vil statsråden samtidig sikre at tekstiler levert til ideelle innsamlingsaktører behandles som donasjoner til ombruk og ikke som avfall når produsentansvarsordningen for tekstiler trer i kraft?

Frem til 2025 hadde Norge et velfungerende system for innsamling og ombruk av brukte tekstiler, i hovedsak drevet av ideelle aktører. Ordningen har årlig bidratt til at over 30 000 tonn tekstiler har blitt tatt ut av avfallsstrømmen og gått til ombruk, støttet av tydelig kommunikasjon til forbrukere om hva som skulle leveres til ombruk og hvordan.
EUs endringsdirektiv for avfall (EU 2025/1892) ble implementert i Norge januar 2025 gjennom avfallsforskriften. Etter regelendringene erfares en betydelig omdirigering av tekstiler til ideelle innsamlingsaktører. Kvaliteten på det som mottas for ombruk er vesentlig forringet, med økt innblanding av avfall, ødelagte og sterkt tilgrisede tekstiler. Dette har ført til kontaminering av innsamlingspartier og en markant reduksjon i mengden tekstiler egnet for ombruk, samtidig som ideelle aktører mottar større mengder tekstilavfall, inkludert tekstiler som tidligere ble håndtert av kommunale renovasjonsselskaper. Økningen i forbrenning hos ideelle aktører reflekterer ikke en økning i den totale mengden tekstiler som forbrennes i Norge, men en endret innleveringspraksis der tekstiler i økende grad leveres som avfall fremfor til ombruk. Utviklingen forsterkes av uklar kommunikasjon fra myndigheter og kommuner, og det foreligger ingen dokumentasjon på at endringene har gitt forbedret klima- eller miljøeffekt.
I praksis er ansvar for håndtering av tekstilavfall fra kommunale renovasjonsselskaper i stor grad overført til ideelle aktører, uten tilstrekkelig finansiering eller nødvendige tilpasninger i regelverket. Dette gir en kortsiktig avlastning for det offentlige, men skjer på bekostning av ordninger som tidligere har levert dokumenterte og gode resultater for ombruk. Eksempelvis viser tall fra Kirkens Bymisjon at tekstiler sendt til forbrenning har økt fra 200 tonn i 2024 til 700 tonn i 2025.
Dersom utviklingen fortsetter, risikerer man å undergrave et system som har fungert effektivt. Det er derfor behov for tiltak i en overgangsperiode, og også en ivaretakelse av ideelle tekstilinnsamlere etter innføring av produsentansvar. I denne sammenheng vises det til at svenske Naturvårdsverket anbefaler at donasjoner til ideelle aktører defineres som ombruk, ikke som tekstilavfall.

Jeg er godt kjent med utfordringene kommuner og ideelle innsamlere opplever etter innføringen av krav om separat innsamling av tekstilavfall i avfallsforskriftens kapittel 10a. Kapasiteten for håndtering av tekstilavfallet har vært begrenset, og kvaliteten på innsamlede tekstiler har ikke alltid vært god nok. Samtidig er det viktig å understreke at med innføring av disse kravene er kommuner pliktet til å finne løsninger for å samle inn tekstilavfall som tidligere ble sendt til forbrenning. Før regelendringen viser estimater at omtrent 50 000 tonn tekstiler ble kastet i restavfallet og forbrent med energiutnyttelse. En betydelig andel av disse tekstilene er egnet for ombruk eller materialgjenvinning. Med de nye kravene vil mye mer sorteres ut til ombruk og materialgjenvinning, i stedet for å forbrennes. Jeg er derfor uenig i at kravene fører til mer forbrenning av tekstiler totalt sett.
Jeg vet at både kommuner og ideelle aktører har opplevd å få skitne, mugne eller tilgrisete tekstiler i innsamlingsstrømmene, noe som ødelegger kvaliteten på tekstiler til ombruk eller materialgjenvinning. For å motvirke noen av disse utfordringene har Miljødirektoratet gjennomført en informasjonskampanje i samarbeidet med Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning (LOOP) høsten 2025, for å informere om at kun rene og tørre tekstiler skal sorteres ut.
Miljødirektoratet har utarbeidet et forslag til forskrift til produsentansvar for tekstiler som nå vurderes av departementet. Jeg er klar over at det finnes ulike syn på hvorvidt brukte tekstiler som samles inn bør defineres som avfall. Jeg har bedt Miljødirektoratet se nærmere på denne problemstillingen og tolkningen av rammedirektivet om avfall på dette området.