Kan statsråden fremskaffe en oversikt over alle prosjekt til Statens vegvesen som har godkjent reguleringsplan og som kan sendes ut i markedet, og vil statsråden forsere denne prosjektporteføljen og legge til rette for at flere av disse prosjektene kommer i gang i 2026?

Kan statsråden fremskaffe en oversikt over alle prosjekt til Statens vegvesen som har godkjent reguleringsplan og som kan sendes ut i markedet, og vil statsråden forsere denne prosjektporteføljen og legge til rette for at flere av disse prosjektene kommer i gang i 2026?

Anleggsbransjen sliter med lav ordrereserve. Medlemsforeningen MEF har i lengre tid signalisert at det vil komme både permitteringer og oppsigelser dersom det ikke kommer i gang flere prosjekter. Anleggsbransjen representerer en viktig næring i Norge og det er svært mange som er sysselsatt i denne næringen. Når det er svingninger i konjunkturen mener Senterpartiet at det er viktig at staten bidrar til å stabilisere markedet. Dette ble gjort både under finanskrisen i 2009 og under Covid-pandemien i 2020. Offentlige byggherrer som Statens vegvesen pleier å ha liggende «gryteklare» prosjekter som raskt kan ut i markedet. Dette er også mindre og mellomstore prosjekter som passer til små og mellomstore entreprenører. I tillegg til at det vil være viktig håndsrekning til anleggsbransjen i en krevende tid vil en samtidig kunne få fart på vedlikehold og utbedring av riksvegnettet. Dette er viktig for trafikksikkerheten og for beredskapen.

Det er høy aktivitet med veiprosjekter i hele landet. Vi er i gang med store investeringsprosjekter som E39 Rogfast i Rogaland, Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland og E10/rv. 85 Hålogalandsvegen i Nordland, for å nevne noen. Jeg er også glad for at vi i 2026 lyser ut kontrakt på blant annet det viktige prosjektet på E45 Kløfta i Finnmark. I saldert budsjett 2026 er det bevilget 24,4 mrd. kr til riksveiinvesteringer, inkludert bevilgningen til Nye Veier som hovedsakelig går til utbygging. I tillegg kommer finansiering med bompenger.
I forbindelse med Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det innført et opplegg med porteføljestyring av store investeringsprosjekter over 1 mrd. kr, både innenfor jernbane- og veisektoren. Opplegget med porteføljestyring er videreført i Nasjonal transportplan 2025–2036. Statens vegvesen er gjennom opplegget med porteføljestyring gitt et viktig virkemiddel som jeg mener bidrar til bedre ressursutnyttelse samlet sett. Porteføljestyring innebærer at Statens vegvesen innenfor rammene av Nasjonal transportplan 2025–2036 skal anbefale omfang og rekkefølge for prosjektene i planporteføljen, basert på et sett av kriterier. Opplegget legger til rette for at de beste prosjektene kan gjennomføres først og at alle prosjektene skal gjennomføres i løpet av planperioden. Endelig prioritering av prosjektene skjer i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.
Statens vegvesen leverte i mai 2025 sitt første forslag til prioritering av rekkefølgen av prosjektene i planporteføljen. Prioriteringen er basert på en rekke kriterier, bl.a. modenhet, prissatt lønnsomhet og ikke-prissatte virkninger. For prioritering og gjennomføring i budsjettsammenheng er det bl.a. krav om vedtatt reguleringsplan. I Statens vegvesens forslag til prioritering (https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/nasjonal-transportplan-ntp/portefoljestyring/2025/portefoljeprioritering_-mai-2025.pdf?v=49a931 ) er følgende prosjekter kategorisert som tilstrekkelig modne til at de kunne vurderes til prioritering, og som ikke allerede er omtalt i 2026-budsjettet:
- E16 Hylland–Slæn i Vestland
- Rv. 94 Saragammen–Rypefjord i Finnmark

For mindre investeringstiltak (prognose for sluttkostnad under 1 mrd. kr) er det i Prop. 1 S (2024–2025) på s. 87 og Prop. 1 S (2025–2026) på s. 89 listet opp eksempler som kan være aktuelle å starte opp. Med unntak av trafikksikkerhetstiltak på E6 Kirkenes sentrum i Finnmark, døgnhvileplass på E6 i Nordland og døgnhvileplass langs E39 i Molde i Møre og Romsdal er de nevnte tiltakene enten startet opp eller aktuelle for oppstart i 2026. Statens vegvesen har fleksibilitet gjennom budsjettåret til å gjøre nødvendige prioriteringer innenfor de mindre investeringstiltakene. Det er viktig at etaten har fleksibilitet for å f.eks. håndtere uforutsette hendelser. Fleksibiliteten er også viktig for effektiv utnyttelse av ressursene og best mulig måloppnåelse. Det er de siste årene satt i gang mange store investeringstiltak som gir økt budsjettbehov i kommende budsjettår, og et viktig hensyn i vurderingen av oppstart av nye tiltak er handlingsrom innenfor fullmaktene til å forplikte staten for forpliktelser utover budsjettåret.
Jeg mener at dagens modell er effektiv og fører til god fremdrift i mindre investeringstiltak innenfor de økonomiske rammene Stortinget har gitt. Jeg er glad for å ha oppnådd flertall for statsbudsjettet for 2026 sammen med Senterpartiet. Jeg har videre tillit til at Statens vegvesen forvalter denne friheten på en god måte, og også ivaretar hensynet til anleggsmarkedet.