Hvordan forsvarer regjeringen at tros- og livsynsaspektet er helt utelatt av oppvekstmeldingen?

Hvordan forsvarer regjeringen at tros- og livsynsaspektet er helt utelatt av oppvekstmeldingen?

I regjeringens oppvekstmelding er tros- og livsynsaspektet helt fraværende. Tros- og livssynssamfunn representerer enorme verdier både som en samfunnsbyggende kraft og for individet, da særlig for barn og unge med alt de tilbyr av aktivitet innen kultur, idrett, helse, skole m.m. De tilbyr også felleskap og møte med trygge voksenpersoner. Tros – og livssynsamfunnenes virksomhet inngår i den forebyggende innsatsen for å sikre unges mulighet til å leve et godt liv. For mange barn og unge er tro og livssyn ikke et privat anliggende isolert fra hverdagen, men en sentral del av deres identitet, relasjoner og forståelse av seg selv og samfunnet rundt seg. Tro og livssyn er dermed svært relevant for en helhetlig oppvekstpolitikk. Et av flere undertema her er forebygging av barne- og ungdomskriminalitet (kap. 6.5. i oppvekstmeldingen). Som ekstremismekommisjonen understreket i sin NOU 2024: 3 (s.249-252), tilbyr tros- og livssynssamfunn «fellesskap og holdepunkter for mange mennesker i samfunnet», og «[felles] tilhørighet, verdier og andre faktorer gjør at tros- og livssynssamfunn kan bidra til å styrke den enkeltes motstandskraft mot radikalisering.»

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldingen) har som hovedformål å beskrive hvordan vi kan sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og unge og redusere ulikheter i livssjanser. Meldingen har et bredt og universelt perspektiv, med vekt på fellesarenaer og ordninger som gjelder alle barn.
Tros- og livssynsarenaer er en viktig del av mange barns oppvekst. Regjeringen har derfor løftet dette området i egne dokumenter og strategier. I Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft er tro og livssyn omtalt i et forebyggingsperspektiv. Videre la regjeringen sommeren 2025 fram en strategi for et livssynsåpent samfunn (2025-2030), som understreker åpenhet for religion og livssyn som sentrale sider ved menneskelivet og anerkjenner den viktige rollen tros- og livssynssamfunnene har i sivilsamfunnet.
Tros- og livssynssamfunnene bidrar til fellesskap, identitet og tilhørighet, og er en sentral del av frivilligheten som skaper gode og trygge lokalsamfunn. I tillegg til tros- og livssynsutøvelse tilbyr mange samfunn sosiale og diakonale tjenester, som besøkstjenester, møteplasser, leksehjelp, skolefritidstilbud, opplæring for barn og voksne, samt musikk- og kulturaktiviteter. For mange barn er disse arenaene derfor like mye sosiale som religiøse. Gjennom den brede tilskuddsordningen til nasjonale frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, som er omtalt i oppvekstmeldingen, mottar flere organisasjoner innenfor tros- og livssynsområdet støtte til sitt arbeid for barn og unge.
Regjeringen er opptatt av at samfunnet tar i bruk hele bredden av ressurser og fellesskap som bidrar til gode oppvekstvilkår for barn og unge og motvirker utenforskap. Dette inkluderer tros- og livssynssamfunnene.