Det er en fallende kurve i tidlig investeringer i norske tidligfaseselskaper. I 2021 var ble det investert 21 milliarder kroner, og 2025 5 milliarder kroner. Hvordan kan staten og regjeringen med …

Det er en fallende kurve i tidlig investeringer i norske tidligfaseselskaper. I 2021 var ble det investert 21 milliarder kroner, og 2025 5 milliarder kroner.
Hvordan kan staten og regjeringen med sitt virkemiddelapparat bidra til å snu denne negative trenden, og vil statsråden ta initiativ til at Innovasjon Norge, og andre bidrar til å sikre flere investeringer i start up selskaper?

Norge trenger å utvikle nye næringer, og finansielle virkemidler vil være viktige verktøy for å realisere nye prosjekter og satsinger. Derfor er det viktig at nasjonale myndigheter med sitt virkemiddelapparat bidrar gjennom lavere skatter- og avgifter, bedre avskrivnings ordninger, bistand til å etablere, og realisere start up og tidligfaseselskaper slik at de kan etablere seg og utvikle seg her i Norge. I en stadig tøffere konkurransesituasjon er det nødvendig med en tydelig prioritering og satsing fra nasjonale myndigheter. Da er spørsmålet hvordan vi som nasjon bruker vårt virkemiddelapparat og lovverk for å legge til rette for denne type selskaper.

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være ett av de beste landene å starte og drive virksomhet i. For å få til omstilling av næringslivet er det behov for flere vekstkraftige oppstartsbedrifter. I 2024 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, med over femti tiltak for å møte gründeres behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter kan vokse. Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker framover med tiltak på en rekke områder som kompetanse, kapital og nettverk, samt tiltak for kvinnelige gründere.
I statsbudsjettet for 2026 settes det av betydelige midler til virkemiddelapparatet for å utløse innovasjon og nye vekstbedrifter som kan ha stor verdi for norsk økonomi, og som ellers ikke nødvendigvis ville blitt realisert uten denne innsatsen. Virkemidlene består blant annet av nasjonale finansieringsordninger i Innovasjon Norge, Investinor, Nysnø og Eksfin. I tillegg har norsk næringsliv tilgang på virkemidler på nordisk og europeisk nivå, blant annet virkemidler under Horisont Europa og InvestEU. Fremover vil vi se på hvordan vi kan utvikle virkemiddelapparatet for at det skal gi et best mulig bidrag til utviklingen av nye vekstbedrifter i Norge. Jeg vil komme tilbake til videreutviklingen av virkemiddelapparatet i forbindelse med de årlige budsjettene, og i forbindelse med forberedelsene til EUs nye rammeprogram fra 2028.
Jeg viser også til mitt svar på spørsmål nummer 15:722 (2025–2026) av 15. desember 2025.