Skriftlig spørsmål nr. 1079 · 2025-2026
Har regjeringen gjennomført en kost–nytteanalyse som kan underbygge at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å la teleselskapene fase ut 2G-nettet i Norge, og vet vi i dag om de årlige kostnadene for …
Remi Sølvberg (R) stilte spørsmålet til digitaliserings- og forvaltningsministeren, Karianne O. Tung, 9. januar 2026. Svaret kom 16. januar 2026.
- Fra
- Remi Sølvberg (R)
- Til
- Digitaliserings- og forvaltningsministeren · Karianne O. Tung
- Datert
- 9. januar 2026
- Besvart
- 16. januar 2026
Spørsmål
Har regjeringen gjennomført en kost–nytteanalyse som kan underbygge at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å la teleselskapene fase ut 2G-nettet i Norge, og vet vi i dag om de årlige kostnadene for drift og vedlikehold av 2G-nettet, og hvilke merkostnader vil en eventuell utsettelse av utfasing til 2030 innebære?
Begrunnelse
Det er konkludert med at det er forsvarlig å starte utfasingen av 2G-nettet i Norge, med planlagt nedstenging 31.12.2027. En slik utfasing innebærer imidlertid at opptil 700 000 kjøretøy på norske veier mister sitt automatiske nødmeldingssystem. Dette kan få alvorlige konsekvenser for samfunns- og trafikksikkerheten, og i verste fall medføre en betydelig økning i de årlige ulykkeskostnadene. Mer kunnskap om kostnadene ved videre drift av 2G-nettet kan derfor være avgjørende for å vurdere om myndighetenes godkjenning av utfasingen bør revurderes.
Teleselskapene i Norge har fått anledning til å stenge sine 2G-nett. Telia er allerede i gang med nedstengingen, mens Telenor planlegger å avvikle sitt nett innen utgangen av 2027. Konsekvensene av dette er omfattende for kommuner, helsevesen, nød- og beredskapsetater, bilister og andre brukere av 2G-basert utstyr. Kostnadene ved å erstatte eller oppgradere slikt utstyr bæres i hovedsak av disse aktørene, mens teleselskapene oppnår en bedriftsøkonomisk gevinst gjennom å avvikle infrastrukturen.
Det er derfor relevant å få en bedre forståelse av forholdet mellom teleselskapenes innsparte kostnader og de samlede merutgiftene som påføres brukerne av 2G-basert teknologi som følge av utfasingen. Dette kan gi et bedre grunnlag for å vurdere om dagens beslutning er samfunnsøkonomisk forsvarlig.
Svar
Digitaliserings- og forvaltningsministeren Karianne O. Tung, 16. januar 2026
Det er i utgangspunktet eierne av mobilnett som tar stilling til når det er behov for å foreta teknologi- og plattformskifter. Norske myndigheter har ikke gitt mobiltilbyderne tillatelse til å slukke 2G, det er tilbydernes egne beslutninger. Regelverket som gjelder for mobil-operatører, er basert på teknologinøytralitet. Det betyr at frekvenstillatelser som er gitt, ikke krever bruk av en bestemt teknologi som for eksempel 2G. Telia stengte hele sitt 2G-nett i Norge i fjor med unntak av Finnmark. Vårt siste 2G-nett som driftes av Telenor, skal etter planen slukke ved utgangen av 2027.
I henhold til regjeringens digitaliseringsstrategi skal Norge bli verdens mest digitalisert land i 2030, og vi legger stor vekt på å sørge for at den digitale infrastrukturen skal være sikker og robust. Overgang til en mobilnettinfrastruktur basert på nyere teknologi, som 4G og 5G, vil gi et høyere sikkerhetsnivå enn det man har med 2G. En rask overgang til 4G og 5G, gjør at vi tetter sikkerhetshullene som følger med 2G. Den vil også gi mer effektiv bruk av frekvens-ressursene, og bidra til lavere energiforbruk.
Formålet med eCall-nødanrop er å redusere antall ulykker med alvorlig skade ved å sikre tidlig varsling av nødetatene. eCall blir særlig berørt av 2G-slukkingen fordi dagens system er avhengig av tilgang til 2G- eller 3G-mobilnett. 3G-nettene er allerede tatt ut av drift i størstedelen av Europa, inkludert Norge, og nå står 2G for tur i en rekke europeiske land, men med noe ulik tidshorisont. Nordeuropeiske land som har godt utbygde 4G- og 5G-nett, ligger først i løypen. Nytt regelverk innenfor samferdselssektoren for eCall som benytter 4G- og 5G-nett, er i ferd med å komme på plass, og det vil være krav i nye biler fra og med 2027. Mottaksapparatene skal allerede nå kunne håndtere 4G/5G-basert eCall.
Det vil også fremover finnes mange kjøretøy på veien som kun har 2G-basert eCall. Det er ikke en unik situasjon for Norge, det er en problemstilling i hele Europa. En forlengelse av 2G-nettene til 2030 som noen tar til orde for, vil ikke løse den grunnleggende utfordringen, da det i 2030 fremdeles vil være millioner av biler i Europa som kun har 2G-basert eCall.
Teknologiskifter som fører til behov for å anskaffe nytt utstyr, er ikke noe nytt. Jeg viser eksempelvis til overgangen fra analoge til digitale mobilnett (NMT til GSM/2G), overgangen til digital radiokringkasting (DAB) og overgangen til digitalt bakkenett for TV. I slike tilfeller er det normalt at brukerne selv tar kostnaden for å skifte til nytt utstyr.
Myndighetene har ikke gjennomført en fullstendig kost-nytte-analyse for å kartlegge om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å fase ut 2G-nettetene i Norge, men har i sin dialog med mobiloperatørene diskutert kostnader knyttet til drift og vedlikehold av 2G-nettene. Det er utvilsomt at det vil være betydelige kostnader forbundet med å opprettholde et 2G-nett i flere år utover 2027. Jeg kan ikke gi konkrete tall for dette. Slike kostnadstall er konkurranse-sensitiv informasjon som mobiltilbyderne ikke deler. Kostnadselementer som vil gjør seg gjeldende er: betydelig høyere energikostnader, høyere kostnader for support og vedlikehold av 2G-teknologi som utstyrsleverandørene anser som utdatert, samt følgekostnader av at frekvensene som brukes til 2G-nett ikke kan frigjøres til mer effektiv bruk og en styrking av 4G- og 5G-nettene. Det vil også være nødvendig å oppgradere 2G-infrastruktur for å drifte 2G ytterligere fremover i tid.
Representant Sølvberg uttrykker særlig bekymring for at anslagsvis 700 000 biler vil miste eCall når 2G-nettene slukkes. Jeg er enig i at det er en utfordring at eCall-utstyr som kun fungerer over 2G, finnes i eksisterende bilpark og i en del nye biler som produseres. Samtidig har jeg fått opplyst at disse bilene kun utgjør om lag en firedel av den norske bilparken. DSB utarbeidet i 2024 en rapport om eCall i Norge, hvor det kommer frem at 96 pst. av alle eCall-anrop har blitt håndtert uten at det har vært behov for utrykning, og at mer enn 70 pst. av alle mottatte eCall-anrop skyldes feil bruk eller kun behov for veihjelp. En analyse utført for Transportstyrelsen i Sverige i 2024 viser at de fleste ringer fra mobiltelefon ved trafikkuhell, og at vanlige nødanrop har raskere respons enn eCall. Analysen konkluderer med at risikoen for dødsfall og alvorlige skader som følge av bortfall av 2G-basert eCall, er lav. Dette gjør at det også er usikkerhet knyttet til den samfunnsøkonomiske gevinsten av eCall.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Remi Sølvberg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.