Kan kommuner finansiere driften på den måten som eksempelet under skisserer, og under forutsetning at svaret er ja, er ikke eksempelet en klar omgåelse av lovverket ettersom resultatet er at kommunen eier mindre eiendom sammenlignet med kommunens situasjon før etablering av eiendomsselskapene?

Kan kommuner finansiere driften på den måten som eksempelet under skisserer, og under forutsetning at svaret er ja, er ikke eksempelet en klar omgåelse av lovverket ettersom resultatet er at kommunen eier mindre eiendom sammenlignet med kommunens situasjon før etablering av eiendomsselskapene?

Det følger av kommunelovens § 14-9 annet ledd at en kommunes økonomiplans driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet skal bare finansieres av løpende inntekter.
Med «løpende inntekter» menes inntekter som påregnes å komme årlig eller med jevne mellomrom, jf. Prop. 46 L (2017–2018) s. 388 og rundskriv H-2455 til § 2-1. Samme sted fremgår som eksempel på løpende inntekter: skatteinntekter, rammetilskudd, andre generelle tilskudd, driftstilskudd, inntekter fra salg av tjenester, gebyrer og brukerbetaling.
På bakgrunn av dette forstår jeg at gjeldende lov ikke tillater kommunen å selge varige verdier, eksempelvis eiendom for å finansiere drift.
Jeg er urolig for at denne begrensningen lar seg enkelt omgås av et mulig smutthull i regelverket, og ønsker derfor et avklarende svar fra statsråden på hvorvidt følgende eksempel er i tråd med dagens lovverk:
En kommune etablerer eiendomsselskapet A, og overfører diverse eiendommer til selskapet. Eiendomsselskapet A etablerer eiendomsselskapet B, og overfører enkelte eiendommer til selskap B. Aksjene i selskap B blir solgt videre til eiendomsaktører. Eiendomsselskapet A har ved salget fått 100 millioner. Kommunen som eier selskap A velger å ta ut 100 millioner i utbytte fra selskapet. Ettersom det er et utbytte fra et selskap, så kan disse 100 millionene være med å finansiere kommunens drift.
Ved dette eksempelet har kommunen i realiteten finansiert drift gjennom salg av eiendom.

Kommunenes driftsbudsjett og driftsregnskap skal bare finansieres av løpende inntekter, jf. kommuneloven § 14-9. Forarbeidene i Prop. 46 L (2017-2018) angir at begrepet løpende inntekter retter seg som utgangspunkt mot inntekter som er påregnelige og kommer årlig eller med jevne mellomrom, men at begrepet likevel skal forstås vidt, og omfatter også driftsinntekter som er ekstraordinære eller av engangskarakter.
Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-8 gir nærmere regler om kommunens regnskapsføring av utbytte og uttak av kapital fra selskaper. Om et utbytte eller et eieruttak er en løpende inntekt eller ikke, vil avhenge av hvor utbyttet stammer fra. Dersom kommunens selskap foretar utdeling av innskutt kapital, skal kommunen inntektsføre dette i investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet, jf. § 2-8 andre ledd.
I departementets veileder til forskriften er det lagt til grunn at med begrepet innskutt kapital siktes det til den egenkapitalen som eierne har skutt inn i selskapet ved stiftelse eller ved senere kapitalforhøyelse. Når en kommune ved opprettelsen av et eget selskap overfører verdier til selskapet, vil verdiene som knytter seg til overføringen være innskutt kapital i selskapet. Veilederen til forskriften angir videre at det kan tenkes at midler som senere deles ut, kan ha sitt opphav i tidligere innbetalt aksjekapital, selv om midlene før utdeling ikke er klassifisert som det i selskapets regnskap. Utdelingen skal i slike tilfeller behandles som utdeling av innskutt kapital og føres som en investeringsinntekt.
Regelverket tar altså høyde for at kommunens innskudd i et selskap skal regnes som en ikke-løpende inntekt og dermed føres i kommunens investeringsbudsjett og -regnskap dersom kommunen henter ut igjen disse verdiene fra selskapet.