Regjeringen har i Meld. St. 34 (2023–2024) understreket at fysisk aktivitet er avgjørende for helse, trivsel og læring, og vi ser at aktivitetsnivået blant barn og unge er for lavt. Men regjeringen …

Regjeringen har i Meld. St. 34 (2023–2024) understreket at fysisk aktivitet er avgjørende for helse, trivsel og læring, og vi ser at aktivitetsnivået blant barn og unge er for lavt. Men regjeringen vil visst bare «vurdere» om det på sikt er behov for å regulere mer tid til fysisk aktivitet i skolen.
Hvorfor har regjeringen ikke satt et tydelig krav eller tidsplan for å sikre at alle elever får minst én time fysisk aktivitet hver dag, slik at skolehverdagen bidrar til å gi barna aktivitet i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger?

Fysisk aktivitet er avgjørende for barns helse, trivsel og læring, og Helsedirektoratet anbefaler minst 60 minutter fysisk aktivitet daglig. Samtidig viser både forskning og fagmiljøer til en bekymringsfull utvikling med økende stillesitting og skjermbruk blant barn og unge. I dokumentarserien «Pappatreneren» (TV 2, januar 2026) advarer overlege og professor Stein Ørn om at vi står i en «kode rød» for folkehelsen dersom vi ikke handler raskt, og peker på at inaktivitet i barne- og ungdomsårene kan gi varige helseskader og enorme samfunnskostnader.

Det er godt dokumentert at jevnlig fysisk aktivitet er viktig for fysisk og psykisk helse. Imidlertid er det en tendens til at aktivitetsnivået synker med alderen, og ungdom i dag er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er en bekymring regjeringen tar på alvor. Mer fysisk aktivitet og bevegelse i skolen er et eget satsningsområde for regjeringen nettopp fordi det først og fremst bidrar til bedre helse, men også fordi det kan bidra til mer motivasjon, bedre trivsel og mer læring.
Skolehverdagen og tiden de yngste elevene er i SFO utgjør en stor del av barn og unges hverdag og oppvekst, og favner barn og unge fra alle lag i befolkningen. Undervisning og organisering av skolehverdagen som legger til rette for variert fysisk aktivitet som inkluderer alle elevene, kan bidra til å gi en mer aktiv og motiverende skolehverdag, og legge grunnlaget for gode vaner og god helse.
Jeg mener en generell styrking av praktisk læring i skolen, er med på å bidra til en mer fysisk aktiv skolehverdag, og fysisk aktivitet kan brukes som metode for læring når elevene arbeider med kompetansemål i alle fag. Tilskuddsordningen for praktisk utstyr og læringsarenaer og rentekompensasjonsordningen bidrar til at rammefaktorene for skolene for å få dette til, er blitt mye bedre. I tråd med meldingen etablerer også regjeringen et eget utviklingsprosjekt som en del av det nasjonale programmet. Prosjektet skal særlig stimulere til en mer fysisk aktiv skolehverdag, både i og på tvers av fag, i aktive pauser i timen, i friminutt og i forbindelse med skolevei. Her vil et samarbeid mellom skoler og idretten inngå. I tillegg utvikles det støtteressurser og legges vekt på deling av gode eksempler på hvordan fysisk aktivitet kan inngå som metode i fag, lærerkompetanse, etter- og videreutdanning og lærerutdanning, nettverk og forskning.
Kroppsøvingsfaget er den viktigste arenaen for fysisk aktivitet i skolen, og er det faget etter norsk og matematikk som har flest timer i grunnskolen. I tillegg til kroppsøvingsfaget har elevene på 5.–7. trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet (i gjennomsnitt 40 minutter per uke per trinn). Elevene på ungdomstrinnet har i tillegg til kroppsøving, mulighet til å velge valgfag som legger til rette for fysisk aktivitet. I dag velger om lag 30 prosent av elevene valgfaget fysisk aktivitet og helse, og om lag 15 prosent av elevene har faget friluftsliv.
Antallet timer til de ulike fagene er forskriftsfestet i læreplanverket, i fag- og timefordelingen, som angir et samlet minstetimetall som kommunen må tilby elevene i de ulike fagene. Kommunen/skolen må selv fordele timer på ulike årstrinn innenfor disse rammene. I tillegg har kommunen mulighet til å flytte inntil 10 prosent til andre fag eller brukes timene til tverrfaglige aktiviteter, men dette forutsetter lokal forskrift.
Som varslet i Meld. St. 34 (2023-2024), vil regjeringen i tillegg vurdere om det er behov for å regulere mer tid til organisert fysisk aktivitet i skolen. Å gjøre endringer i fag- og timefordelingen gjennom å øke antall timer til kroppsøving eller fysisk aktivitet, eller på annen måte innføre et krav om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, vil innebære forskriftsendring. Endringer innenfor dagens minstetimetall, vil ha konsekvenser for tiden skolene har til rådighet til andre fag og må derfor vurderes grundig. Dersom et slikt krav kommer i tillegg til dagens minstetimetall, vil det også ha store budsjettmessige konsekvenser og vil derfor følges opp i de ordinære budsjettprosessene.
For øvrig kan det være grunn til å minne om at representantens parti inngikk i flertallet som i forbindelse med Solberg-regjeringens budsjettforslag for budsjettårene 2020 og 2021 kvitterte ut vedtak nr. 106, 7. desember 2017: «Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timeantall.» Flertallet mente det skulle være stor lokal frihet i måten dette kunne gjennomføres på, og at det derfor ikke var nødvendig med en lovregulering.