Kan landbruksministeren forklare korleis det er mulig å gjennomføre noko så vanvittig meiningslaust som å kaste alle slakta verpehøns i søpla?

Kan landbruksministeren forklare korleis det er mulig å gjennomføre noko så vanvittig meiningslaust som å kaste alle slakta verpehøns i søpla?

I ulike oppslag har det kome fram at det i praksis no er heilt slutt med slakt av HØNER til bruk i mat, pga. innføring av EU regelverk, og der Mattilsynet har prestert å "knegå" EU igjen.
At verpehøns no altså blir kasta og ikkje brukt til mat ved slakting, pga eit mulig søl av eggeplomme, er ikkje berre greinalaust men direkte sløseri i stor skala.
At det i butikker i Norge ikkje skal vere mulig å få kjøpt høns til mat, er ufattelig, når både Sverige og Finland har funne god rutiner for å tillate dette.
Som vanlig er vi her i landet "helligare enn paven" og innretta oss etter EU betydelig strengare enn EU land som til dømes Sverige.
Ikkje berre har Sverige billigare drivstoff, sjølv om dei ikkje har pumpa opp ein einaste liter olje, men der tar dei faktisk også vare på sine kjøttressurser og brukar desse til mat, - her i Norge kaster vi altså Høna i søpla.
I fest talar etter fest talar snakkar ein om kor viktig det er med å ta vare på ressursane og hindre matsvinn, og såleis unngå sløseri.
Men, så viser det seg altså at det er staten sjølve som innfører og tolkar EU reglar strengare enn nødvendig. slik at dyr som kunne blitt til mat, faktisk blir kasta i søpla.

Regelverket knyttet til hygiene i slakterier hører inn under helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvarsområde, og svaret er utarbeidet i samråd med helse- og omsorgsministeren.
Som landbruks- og matminister legger jeg stor vekt på arbeidet for minst mulig kasting av mat.
Ifølge Mattilsynet er det en misforståelse at det er innført nytt regelverk som gjør slakting av høner vanskeligere enn før. Mattilsynet har heller ikke endret sin generelle tolkning av det gjeldende regelverket, slik det har blitt hevdet i ulike medieoppslag, og de mener at ikke er noen vesentlig forskjell i hvordan regelverket blir fulgt opp av tilsynsmyndighetene i de nordiske land.
Det som imidlertid har skjedd, er at Mattilsynet etter tilsyn på et slakteri i 2024, fattet vedtak om at slakteskrotter som er forurenset av avføring, fôr fra fôrposer, galle og egg må rengjøres slik at skrottene er frie for forurensing før de går inn på kjølerommet. Deler av vedtaket ble påklaget, da virksomheten mente at eggesøl ikke er en forurensing. Klagesaksenheten opprettholdt det opprinnelige vedtaket.
Regelverket pålegger slakterier å sikre at det iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forurensning, og Mattilsynet skal føre tilsyn med at slakteriene etterlever dette kravet. De aktuelle bestemmelsene krever at «slaktebehandling skal utføres på en slik måte at forurensning unngås». Egg utgjør ikke en forurensing eller fare. Unntaket vil være for de som er allergiske mot egg. Selv om produktet merkes med «kan inneholde egg» og dermed ivaretar faren forbundet med allergi, skal eggesøl i slakteprosessen likevel forhindre for å unngå vekstvilkår for sykdomsfremkallende bakterier som kan være til stede på slakteskrotten. Enhver slaktebehandling vil medføre en viss risiko for forurensning av skrottene. Det er tillatt å fjerne forurensning ved rengjøring før fjørfeskrottene sendes videre til kjølerom for eksempel spyling med vann. En forutsetning for å få dette til, er at både slaktelinjen og slaktehastigheten er tilpasset den type fjørfe som skal slaktes.
Mattilsynet er tydelige på at de er opptatt av god ressursutnyttelse. De ønsker alle gode initiativer for å øke bruken av hønsekjøtt i Norge velkommen. Mattryggheten må ivaretas. Slaktingen må skje i henhold til gjeldende regler om slaktehygiene. Mattilsynet samarbeider med bransjen for å finne praktiske løsninger innenfor regelverket, og legger vekt på å være lydhøre i dialogen.
Det har tidligere vært gjort flere fremstøt for å øke produksjon og etterspørsel etter hønekjøtt, blant annet i 2017. Departementet fulgte den gang opp saken gjennom møter med alle dagligvarekjedene, som bidro gjennom utvikling og omsetning av nye produkter. Den gang ble resultatet ikke en varig økning i etterspørselen.
I dag er imidlertid bevisstheten rundt å forhindre matkast forsterket. En kartlegging gjennomført av Landbruksdirektoratet viser at matsvinnet fra norsk jordbruk gikk ned i 2024. Det å kunne utnytte kjøttet fra høner er et av flere eksempel på at det er mulig å redusere matsvinnet i Norge videre. Jeg vil i tillegg understreke at selv om kjøtt av høner utgjør en liten del av vårt matforbruk i dag, er kjøttet også en ressurs i vår matvareberedskap.