Er statsråden enig i at det er en uønsket utvikling dersom næringsdrivende endrer selskapsform til enkeltpersonforetak, med den økte personlige risiko for selskapets forpliktelser det innebærer, …

Er statsråden enig i at det er en uønsket utvikling dersom næringsdrivende endrer selskapsform til enkeltpersonforetak, med den økte personlige risiko for selskapets forpliktelser det innebærer, dersom endringen av selskapsform utelukkende er motivert av muligheten til å få strøm til Norgespris, og mener statsråden vi har tilstrekkelig gode fastprisordninger for små og mellomstore bedrifter med et strømforbruk på under 100 000 kwt/år?

På generelt grunnlag har ikke jeg synspunkter når det gjelder hvilken juridisk form næringsdrivende velger for sin næringsvirksomhet. Dette må hver enkelt selv vurdere, med utgangspunkt i de ulike fordelene og ulempene ved å drive virksomhet i henholdsvis et enkeltpersonforetak eller i et aksjeselskap.
Hva angår tilpasning blant næringsaktører, og mulighet for endring fra aksjeselskap til enkeltpersonforetak, vil jeg påpeke at enkeltpersonforetak ikke er en selskapsform, men en registrering av fysiske personers næringsdrift. Det betyr at det ikke er mulig å endre selskapsform, juridisk sett, fra å være et aksjeselskap til å bli et enkeltpersonforetak. Det vil måtte innebære å oppløse aksjeselskapet og starte på nytt som et enkeltpersonforetak.
Jeg deler representantens syn når det gjelder viktigheten av at små og mellomstore bedrifter kan sikre seg mot volatile og tidvis svært høye strømpriser.
Regjeringen har gjort det enklere for bedrifter å sikre seg forutsigbare strømpriser. Gjennom kontraktsunntaket for standardiserte fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft og landbasert vindkraft, har regjeringen lagt til rette for fastprisavtaler for næringslivet. I desember 2025 kunne bedrifter i prisområde NO2 (Sør-Norge) inngå fastprisavtale ned mot 64 øre per kWh.
Regjeringen har også sørget for lavere nettleie. I statsbudsjettet for 2026 er elavgiften endret og redusert. De to satsene som gjaldt tidligere, er slått sammen til én sats som gjelder for hele året. Den nye satsen er på 7,13 øre per kWh, og endringen medfører en samlet reduksjon i elavgiften på om lag 1,9 mrd. kroner i 2026. Samtidig blir flaskehalsinntekter brukt til å holde nettleien nede i områder med høye strømpriser. Siden ordningen kom på plass i 2022 er det utbetalt over 10 mrd. kroner til redusert nettleie.
Disse grepene bidrar til lavere strømkostnader for mange små og mellomstore bedrifter.