Kan statsråden redegjøre for hvordan kvalifiseringsløpene for tannleger utdannet utenfor EU/EØS fungerer, og hva tenker statsråden om at dagens kvalifiseringsløp oppleves som lite fleksible og tilgjengelige utenfor Oslo og Bergen?

Kan statsråden redegjøre for hvordan kvalifiseringsløpene for tannleger utdannet utenfor EU/EØS fungerer, og hva tenker statsråden om at dagens kvalifiseringsløp oppleves som lite fleksible og tilgjengelige utenfor Oslo og Bergen?

Autorisasjonsordningen for tannleger utdannet utenfor EU/EØS oppleves som lite forutsigbar og svært krevende. Det kan ta opptil ett år å få vurdert om man er kvalifisert til å søke videre, og deretter stilles det krav om tilleggstiltak og veiledet praksis ved godkjente praksissteder, som i hovedsak er lokalisert til Oslo eller Bergen. For småbarnsfamilier bosatt i distriktene er dette i praksis uforenlig med familieliv og økonomi.
Konsekvensen er at høyt utdannede og motiverte fagpersoner, som tannleger med lang utdanning og spesialisering fra land utenfor EU/EØS, ikke ser hensikten i å forsøke å få norsk autorisasjon. Dette fører til at verdifull helsekompetanse forblir ubrukt, til tross for et stort behov for kvalifisert helsepersonell i Norge. Flere velger i stedet å søke autorisasjon som tannpleier, til tross for overkvalifisering, fordi dette fremstår som et mer gjennomførbart løp. Dette er en uheldig bruk av kompetanse, både for den enkelte og for samfunnet.
Mer fleksible og geografisk tilgjengelige praksisordninger, for eksempel ved å åpne for veiledet praksis i distriktene, kan bidra til bedre integrering, økt tilgang på helsepersonell og en mer effektiv utnyttelse av kompetanse.
Jeg ber derfor statsråden vurdere om dagens system i tilstrekkelig grad legger til rette for realistiske, forutsigbare og gjennomførbare kvalifiseringsløp.

Målet med godkjenningsordningene for helsepersonell i Norge er å ivareta pasientens sikkerhet, bidra til god kvalitet på helsetjenestene og bidra til at befolkningen har tillit til både tjenestene og helsepersonellet.
Det er Helsedirektoratet som har ansvar for å vurdere søknader om autorisasjon. For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området vurderes det konkret og individuelt om søkerens utdanning kan anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet, f. eks. gjennom yrkeserfaring, videre- og etterutdanning eller andre kvalifiserende tiltak. Det tar tid å vurdere dette for hver enkelt søker.
Det er et prioritert mål for godkjenningsmyndigheten å korte ned saksbehandlingstiden, slik at helsetjenestene kan få tilgang til autorisert personell raskere. Samtidig er det viktig at Helsedirektoratets vurdering av søkerne er grundig og korrekt. Autorisasjonsordningen skal sikre at norske pasienter skal være trygge på at de møter kvalifisert helsepersonell i helsetjenestene. Når det gjelder søkere fra utenfor EØS, må de også oppfylle tilleggskrav, som blant annet krav til norskkunnskaper, for å få autorisasjon. For de fleste søkerne som ikke kan norsk i utgangspunktet, tar det lenger tid å lære seg tilstrekkelig norsk, enn Helsedirektoratets saksbehandlingstid.
Helsedirektoratet ser stadig etter måter å arbeide annerledes på, slik at saksbehandlingstiden kan bli kortere. Nå jobber direktoratet særlig med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.
Tannleger er en liten søkergruppe. Det er derfor ikke søkergrunnlag til å ha flere tilbydere av fagprøven og kompletterende utdanningsprogram for tannlege. Avholdelse av fagprøven for tannleger ble tildelt Universitetet i Oslo (UiO) ved førstegangs opprettelse etter anskaffelses-reglementet. Det var kun UiO som tilbød seg å avholde prøven.
Utenlandske søkere som har en tannlegeutdanning, vil ikke automatisk oppfylle vilkår for innvilgelse av autorisasjon som tannpleier. Dersom tannleger søker om autorisasjon som tannpleier og innvilges dette, vil det si at deres utdanning vurderes jevngod med norsk tannpleierutdanning, eller at søker på annen måte har opparbeidet seg nødvendig kyndighet innenfor tannpleierfaget.
Universitetet i Bergen organiserer et kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger som er bosatt i Norge og som har utdanning fra land utenfor EU/EØS-området, med øremerket tilskudd over statsbudsjettet. Programmet har som mål å tilpasse oppnådd odontologisk grunnutdanning utenfor EU/ EØS-området til samsvar med norsk, integrert master i odontologi og norsk autorisasjon som tannlege.