Hvilke nye oppgaver eller lovpålagte funksjoner har blitt tillagt Barne- og familiedepartementet eller underliggende enheter i perioden 2021–2025, og kan det bes om oversikt per år?

Hvilke nye oppgaver eller lovpålagte funksjoner har blitt tillagt Barne- og familiedepartementet eller underliggende enheter i perioden 2021–2025, og kan det bes om oversikt per år?

Under følger en oversikt over faste oppgaver og lovpålagte funksjoner av et visst omfang som har blitt tillagt Barne- og familiedepartementet (BFD) og underliggende etater, i perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2025, herunder flyttet mellom organer. Det vises til svar på spørsmål 987 for oversikt over nye lover og forskrifter på departementets område. Mindre og tidsavgrensede oppdrag foreligger i årlige tildelingsbrev.
Som det fremgår av oversikten under er det kun i begrenset grad tale om nye oppgaver eller funksjoner, men i første rekke flytting av eksisterende oppgaver eller ansvar mellom organer underlagt BFD eller fra andre departementer.

2021:
• BFD delegerte ansvar for å utvikle statistikk og analyser om barnevernet til Bufdir.

2022:
• Det innføres obligatoriske statlige regnskapsstandarder (SRS) for alle statlige virksomheter, med innføringsperiode på fem år for virksomheter som ikke benytter SRS.
• BFD overtok det overordnede ansvaret for Bufdir som sentralmyndighet for saker etter Haagkonvensjonen 1980 om internasjonal barnebortføring.
• Bufdir fikk ansvar for å koordinere det tverrsektorielle samarbeidet om utsatte barn og unge på direktoratsnivå, nå omtalt som etatssamarbeidet.
• Deltagelse i internasjonalt arbeid i regi av Østersjørådets (CBSS) undergruppe Children at Risk (CAR) delegeres til Bufdir.

2023:
• BFD overtok forvaltningsansvaret for forskotteringsloven og lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
• BFD overtok forvaltningsansvaret for deler av bidragsinnkrevingsloven fra Finansdepartementet.
• BFD delegerte to hovedområder av sin myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda. Barneverns- og helsenemnda fikk ansvar for:
o Å oppnevne fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer til nemndene.
o Å utarbeide vilkår for oppnevning.
o Å fastsette godtgjøring og reiseutgiftsdekning for ulike aktører som deltar i nemnda innenfor eget budsjett.
• Barneverns- og helsenemnda fikk videre delegert myndighet til å bestemme at saker fra én eller flere kommuner kan behandles i en annen nemnd enn den geografisk tilhørende.
• Ny finansavtalelov trådte i kraft, som påvirker forbrukervern, veiledning og håndhevings-/tilsynsbehov innen finansmarkedsnære forbrukersaker. Finanstilsynet fører tilsyn med banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak og andre finansinstitusjoner med hensyn til etterlevelse av finansavtaleloven. Forbrukertilsynet fører tilsyn med det nye regelverket, for å sikre at bestemmelser til forbrukervern følges av næringsdrivende tjenesteytere.

2024:
• BFD overtok lov- og konvensjonsansvaret for Haagkonvensjonen 1980 om internasjonal barnebortføring, Europarådskonvensjonen 1980 og barnebortføringsloven fra 1988 fra Justis- og beredskapsdepartementet.
• Riksantikvaren fikk forvaltningsansvaret og leder sekretariatet for Kirkebevaringsfondet. Sekretariatet forbereder saker for programstyret. Dette styret oppnevnes av Barne- og familiedepartementet.

2025:
• I 2025 overtok Bufdir oppgaven med å vurdere dokumentasjon og godkjenning av alle forslag til tildelinger av barn fra utlandet, jf. adopsjonsloven § 22 og Haagkonvensjonen 1993 artikkel 17 c. Oppgaven hadde fram til da vært delegert til adopsjonsorganisasjonene.
• BFD ga Statens helsetilsyn i oppdrag å drifte en undersøkelsesordning for drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.