Vil statsråden legge frem en kompensasjonsordning for de bøndene som vil bli rammet av et eventuelt nytt regelverk knyttet til blant annet innhold av kadmium i løk?

Vil statsråden legge frem en kompensasjonsordning for de bøndene som vil bli rammet av et eventuelt nytt regelverk knyttet til blant annet innhold av kadmium i løk?

Ganske mange mange bønder engasjerte seg i saken, og til slutt valgte Stortinget å stoppe innføringen av EU-direktivet.
Også jordbrukets organisasjoner har etterlyst en ordning for risikoavlastning.
Det er avgjørende viktig at en slik ordning er på plass før regelverket implementeres i norsk rett.
Jeg viser til at bøndene selv er helt uskyldige i den situasjonen som har oppstått.
Underskudd av blant annet norsk løk vil kunne går ut over selvforsyningen i Norge.
Likevel er det grunn til å tro at de fleste bønder vil fortsette å produsere og at det meste av avlingen vil ligge godt under de nye grenseverdiene.

Regelverket om forurensende stoffer i næringsmidler har vært en del av EØS-avtalen siden 1994, og dette regelverket ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Europakommisjonen vurderer løpende, blant annet på grunnlag av risikovurderinger fra EFSA, om grenseverdiene bør endres.
Kadmium er et giftig tungmetall som kan finnes i både animalsk og vegetabilsk mat. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og en økt risiko for å få kreft. I 2021 vedtok Europakommisjonen en omfattende revisjon av grenseverdiene for kadmium i en rekke næringsmidler, blant annet barnemat og grønnsaker, herunder løk.
For barnemat er det tillegg til grenseverdien for kadmium, også rettsakter for tillatte mengder av tungmetallet nikkel, muggsoppgifter og den klorerte alkoholen monoklorpropandiol med tilhørende fettsyreester som kan fremkalles ved prosessering.
Det kan ikke være slik at det er tillatt med et høyere nivå av et helseskadelig stoff i norske matvarer enn i matvarer fra andre europeiske land. Dersom vi skulle bidra til at enkelte matvarer som importeres, blir underlagt strengere trygghetskrav enn norske, vil det over tid kunne bidra til å redusere den høye oppslutningen og tilliten som innbyggere har til mat fra Norge.
Jeg er klar over og har forståelse for utfordringene endringen av grenseverdien for kadmium i løk vil kunne medføre for deler av næringa. Utfordringene skyldes naturlig store forekomster av alunskifer i enkelte områder, og dermed høye nivåer av kadmium i jordsmonnet. Endringen i grenseverdien antas å kunne få betydning for løkproduksjon blant annet i deler av Stange.
Det er viktig å være klar over at de nye grenseverdiene ikke medfører et forbud mot å dyrke løk, heller ikke i områder med naturlig forekomst av alunskifer. Landbruks- og matdepartementet har hatt dialog med næringen om konsekvenser for løkproduksjon i slike områder og vurderer nå videre oppfølging. Det har vært flere prosjekter de senere årene som har kartlagt forekomst av kadmium i ulike områder og muligheter til å redusere plantenes opptak av kadmium.
Norge har, etter avtale med EU, fått utsatt gjennomføring av ny grenseverdi for kadmium i løk til 1. juli 2026. Næringen ble informert om dette i juni 2025. Stortinget ba 4. desember regjeringen om å sørge for at Norge får utsatt frist til å innføre de nye og strenge kravene til 1. juli 2027. Som følge av Stortingets vedtak ble regelverket ikke innlemmet i EØS-avtalen som planlagt på EØS-komiteens møte 5. desember.