Hvor mange i NAV jobber utadrettet mot arbeidsgivere nå i forhold til 2021, i henholdsvis NAV Stat og NAV Kommune, for å hjelpe flere som står utenfor arbeidslivet inn i jobb og hvor mange får hver enkelt av dem i gjennomsnitt ut i fast jobb pr år?

Hvor mange i NAV jobber utadrettet mot arbeidsgivere nå i forhold til 2021, i henholdsvis NAV Stat og NAV Kommune, for å hjelpe flere som står utenfor arbeidslivet inn i jobb og hvor mange får hver enkelt av dem i gjennomsnitt ut i fast jobb pr år?

I NAV jobber det mange personer utadrettet mot arbeidsgivere i privat- og offentlig sektor. De defineres ofte som jobbveiledere, karriereveiledere, jobbspesialister, rådgivere og lignende. Ofte kan det fremstå som målsetningen er å besøke og ha dialog med flest mulig arbeidsgivere og at det er det hver enkelt ansatt måles på. Det bør være underordnet. Det som er interessant er hvor mange ansatte som har denne oppgaven, hvordan de måles og hva som er måloppnåelsen.

Jeg vil innledningsvis vise til at det å inkludere flere i arbeidslivet er en sentral del av Arbeids- og velferdsetatens samfunnsoppdrag og en hovedprioritet for regjeringen. Et godt samarbeid mellom jobbsøkere, arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten vil ofte være avgjørende for å få dette til.

Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og et partnerskap med hver enkelt kommune. Tabellene nedenfor viser tall fra SSB knyttet til antall arbeidsforhold og endringer i periodene 2017-2021 og 2021-2024. SSBs tall for 2025 er ennå ikke klare. Tallene gjelder kun den statlige delen, dvs. Arbeids- og velferdsetaten.

Utvikling i arbeidsforhold i Arbeids- og velferdsetaten
År 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Antall 14 542 14 665 14 521 14 691 15 531 15 423 14 677 14 784



Endringer i antall arbeidsforhold
Periode 2017-2021 2021-2024
Antall 989 -747
*Det høye antallet ansatte i 2021 og 2022 henger sammen med midlertidig styrking av etatens driftsbudsjett i forbindelse med koronapandemien og ettervirkningene av denne.

SSB fører ikke tilsvarende statistikk for kommunene. Heller ikke Arbeids- og velferdsetaten har oversikt over antall arbeidsforhold i kommunene. Det har i de senere årenes budsjettproposisjoner, under kap. 605, blitt oppgitt enten totalt antall årsverk eller antall ansatte for den kommunale delen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse tallene har vært basert på bl.a. surveyundersøkelser, og gir ikke nødvendigvis sammenlignbare tall.

Departementet har videre ikke oversikt over ressursdisponering av den brede oppgaveporteføljen Arbeids- og velferdsetaten har, herunder ressurser som benyttes for kontakt mot arbeidsgivere. En slik rapportering som representanten etterspør, vil kunne føre til mer rapportering og økt byråkrati.

Mange av Navs ansatte har kontakt med arbeidsgivere som del av oppfølgingen av brukerne. Det er derfor vanskelig å fastslå resultater basert på ressursinnsats fra ansatte. Arbeids- og velferdsetaten har ansvar og myndighet til å disponere ressursene effektivt og i samsvar med de overordnede krav og føringer som er fastsatt i gjeldende styringsdokumenter. Innretning av ressurser vil blant annet også avhenge av at brukersammensetningen og arbeidsmarkedet varierer i ulike deler av landet.

I siste stortingsperiode utviklet departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet en ny indikator for overgang til arbeid som skal korrigere for brukersammensetningen og lokale arbeidsmarkedsforhold. Indikatoren viser dermed et resultatbilde som i større grad enn annen statistikk kan tilskrives forvaltningens bidrag til arbeidsinkludering. Indikatoren er tatt i bruk i arbeids- og velferdsetaten i 2025 og gir mulighet for å sammenlikne resultater på tvers av enheter og over tid. Dette er et godt grunnlag for å forbedre den arbeidsrettede innsatsen.

Jeg vil fremheve at Arbeids- og velferdsetatens samarbeid med arbeidsgivere i offentlig og privat sektor er en forutsetning for å skape flere jobbmuligheter og bidra til at arbeidsgivere og arbeidssøkere finner hverandre. Ikke alle som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten kan gå direkte ut i arbeid. For personer som står lengst unna arbeidslivet, kan veien tilbake ta tid. De kan ha behov for helsehjelp, utdanning eller andre tiltak som styrker arbeidsevne og kvalifikasjoner.

Dialogen med arbeidsgivere skjer gjennom et bredt spekter av tjenester og virkemidler: arbeidsrettet oppfølging av arbeidssøkere, tiltaksdeltakelse samt formidlings- og rekrutteringsbistand. Gjennom dialogen kan etaten identifisere behov for arbeidskraft, foreslå aktuelle kandidater og bidra til at arbeidsgivere og arbeidssøkere finner hverandre. I arbeidet er det også viktig å gi god informasjon til arbeidsgivere om relevante tiltak, tilretteleggingsordninger, hjelpemidler og muligheter for samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten.

I departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet presiseres det at etaten skal ha god arbeidsmarkedskompetanse og tilby formidlings- og rekrutteringstjenester av høy kvalitet til både arbeidsgivere og arbeidssøkere. Departementet følger resultater av etaten innsats for å få flere i arbeid i styringsdialogen med direktoratet.