Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i henholdsvis Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter i perioden 2021-2025 (ber om oversikt per år) samt hvilke nye oppgaver har de nevnte direktoratene fått i samme periode?

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i henholdsvis Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter i perioden 2021-2025 (ber om oversikt per år) samt hvilke nye oppgaver har de nevnte direktoratene fått i samme periode?

Fremskrittspartiet ønsker en oversikt over veksten i det offentlige byråkratiet de siste fire årene, og hvilke nye oppgaver som er pålagt forvaltningen i samme periode.

Nedenfor er en oversikt over utviklingen i antall ansatte i Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter i perioden 2021-2025, samt en beskrivelse av nye oppgaver direktoratene har fått i samme periode. Tabellene er også supplert med tall for perioden 2017-2020 for å danne et sammenligningsgrunnlag.

Tallene for 2021-2024 er hentet fra SSB sin oversikt over antall ansatte i staten, hvor statistikkvariabelen «antall arbeidsforhold» er brukt. Tallene for 2025 vil ikke bli tilgjengelige før SSBs tall for ansatte er ferdig kvalitetssikret og publisert. Dette vil ikke skje før 26. februar i år. Tallet for 2025 er derfor innhentet direkte fra virksomheten.


Helsedirektoratet


Antall arbeidsforhold
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
747 695 687 688 750 743 745 918

Endringer i antall arbeidsforhold
2017 - 2021 2021 - 2024
3 168

Tall for 2025 forelegger ikke i tabellen. Helsedirektoratet oppgir 852 antall ansatte (eksklusiv POBO), men det er ikke sammenlignbart med SSBs tall fra 2021-2024.

I perioden 2021-2025 har Helsedirektoratet mottatt nye oppgaver av både større og mindre omfang. I 2022 ble Helsedirektoratet bedt om å utrede og etablere et sentralt mor-donorkoderegister for best å sikre barnets rett til informasjon om donors identitet etter bioteknologiloven §2-7.

Fra 1. januar 2024 tredde endringene i den sentrale helseforvaltningen i kraft. Endringene medførte at Helsedirektoratet ble en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med-funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Flere ansvarsområder knyttet til folkehelse ble flyttet fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen det brede folkehelsefeltet og helse- og omsorgsfeltet ble samlet i Helsedirektoratet. Fra og med 2024 ble blant annet ansvar for innhold, analyse og formidling av folkehelseprofilene og oppvekstprofilene flyttet fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet, jf. Prop 1 S. (2023-2024).

Myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet ble også styrket og koblet tettere til tjenesteutviklingen gjennom sammenslåing av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Ved utgangen av 2023 hadde Direktoratet for e-helse 223 faste og midlertidige ansatte. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2024.

I 2024 fikk Helsedirektoratet i oppgave å etablere og videreutvikle en helseteknologiordning som skulle støtte innføringen av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet skulle også etablere og forvalte en veiledningstjeneste for helseteknologi, en søknadsbasert tilskuddsordning til kommunene, tilskudd til innføringsnettverk i regi av KS, og gi råd og veiledning til kommunene. Fra 2024 ble også ansvaret for den norske deltakelsen i OECD sitt kvalitetsmålingsprosjekt OECD Health Care Quality and Outcomes (HCQO) overført fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet.

I 2025 ble ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn innført, og Helsedirektoratet har nå fått i oppgave å føre tilsyn med den nye forskriften.

Helsedirektoratet forvalter også en rekke tilskuddsordninger, og endringer i disse vil kunne påvirke direktoratets oppgaver og antall ansatte, for eksempel gjennom innføringen av tilskuddsordningen for historiske pensjonskostnader jf. omtale i Prop. 1 S (2021-2022).


Direktoratet for medisinske produkter


Antall arbeidsforhold
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
271 296 303 318 350 359 352 385 392*

Endringer i antall arbeidsforhold
2017 - 2021 2021 - 2024
79 35
*Tallet for 2025 er hentet direkte fra virksomheten

Koronapandemien bidro til høy arbeidsbelastning i Legemiddelverket (nå Direktoratet for medisinske produkter) på flere fagområder, og etaten fikk derfor ekstraordinære midler til pandemihåndteringen i 2020 og 2021. Fra 2021 til 2024 fikk etaten også midler og delvis ansvar til å drifte koronavaksinasjonsprogrammet ved å bl.a. ha ansvar for saksbehandling av bivirkningsmeldinger, analyse og signaldeteksjon, kobling av registerdata samt kommunikasjon til helsepersonell og allmennheten. I 2023 fikk etaten en økning i bevilgning til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid knyttet til metodevurdering og metodevarsling.

1. januar 2024 endret Statens legemiddelverk navn til Direktoratet for medisinske produkter, og etaten fikk nye oppgaver innenfor områdene for blod, celler og vev, vaksineanskaffelser og et helhetlig ansvar innenfor metodevurderingsområdet. Direktoratet fikk også et operativt og koordinerende systemansvar for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet for medisinske produkter.


Regjeringen mener at vi bør flytte ressurser til direkte pasientarbeid og strukturere tjenestene mer hensiktsmessig. Vi har derfor i statsbudsjettet for 2026 et prosjekt for forenkling og forbedring av forvaltninga av helsetjenestene, slik at ressurser kan flyttes til økt tjenesteyting i førstelinja. Det er satt et effektiviseringskrav på totalt 300 millioner kroner, som skal komme pasienter, brukere og innbyggere til gode. I tillegg har vi satt ned Helsereformutvalget som skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.