Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 911 · 2025-2026

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i de regionale helseforetakene, og antall administrativ ansatte i de lokale helseforetakene i perioden 2021-2025 (ber om oversikt per år fordelt på hvert …

Kristian August Eilertsen (FrP) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 21. desember 2025. Svaret kom 8. januar 2026.

Til
Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
Datert
21. desember 2025
Besvart
8. januar 2026

Spørsmål

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i de regionale helseforetakene, og antall administrativ ansatte i de lokale helseforetakene i perioden 2021-2025 (ber om oversikt per år fordelt på hvert RHF), samt hvilke nye oppgaver har henholdsvis RHF-ene og de lokale helseforetakene fått i samme periode?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet ønsker en oversikt over veksten i det offentlige byråkratiet de siste fire årene, og hvilke nye oppgaver som er på lagt de regionale og lokale helseforetakene i samme periode.

Svar

Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 8. januar 2026

Administrativt ansatte ute hos sykehusene utfører viktige oppgaver som legger til rette for at øvrige ansatte i sykehusene kan utnytte sin kompetanse og arbeidskraft på en god måte. Det finnes ingen entydig definisjon eller ansattkategori i offentlig statistikk over antall administrativt ansatte.

Statistisk sentralbyrå publiserer en rekke årsverkstall for spesialisthelsetjenesten, herunder egne tidsserier som viser årsverk i spesialisthelsetjenesten fordelt på yrke, tjenesteområde og helseforetak (https://www.ssb.no/statbank/table/13953/). I kategorien «Administrasjon og service» inngår blant annet kjøkkentjenester, renhold, håndverkere, IKT-personell, undervisningsyrker, ledere på alle nivåer, bioingeniører og kontorpersonell. En stor del av det administrative arbeidet jf. definisjonen hos SSB kan følgelig knyttets til pasientadministrativt arbeid og støttetjenester som er helt grunnleggende for sykehusdriften. Basert på denne inndelingen utgjør administrasjon og service om lag 20-25% av totalt antall årsverk ute på sykehusene og andelene har ikke endret seg nevneverdig i tidsperioden 2020-2024 (endelige data for 2025 publiseres ikke før i juni 2026).

Tallene fra SSB viser at det ikke har vært større økning i administrative ansatte enn for ansatte som har mer pasientnære oppgaver. Dette understøttes også av rapporten fra «Tekniske beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi» som ble fremlagt 10. desember 2025, se spesielt kapittel 6.2 om bemanningssammensetning https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-fra-det-tekniske-beregningsutvalg-for-spesialisthelsetjenestens-okonomi/id3142504/

Statistikkbanken hos SSB, tabell 13953 og 13954, har tallserier for avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten tilbake til 2015 https://www.ssb.no/statbank/list/speshelse.

Når det gjelder nye oppgaver som er lagt til RHF og HF, viser jeg i all hovedsak til oppdragsdokumenter og protokoller fra avholdte foretaksmøter. I perioden representanten har bedt om grunnlagsdata for, vil jeg trekke frem to grunnleggende forhold som har påvirket sektoren i ikke ubetydelig grad: den endrede geopolitiske situasjonen som fordrer en helt annen oppmerksomhet rundt sikkerhet og beredskap – og pandemien.

For å innhente datagrunnlag som bedre kan bidra til å belyse det som fremgår av begrunnelsen til representantens spørsmål, har jeg rettet spørsmålet videre til landets fire regionale helseforetak. Regionene presiserer at antall ansatte, slik representanten har etterspurt data om, ikke vil belyse hvor mange som faktisk er eller har vært i arbeid. Antall ansatte vil telle alle som har hatt et ansettelsesforhold i løpet av året og omfatter også medarbeidere som har lovhjemlet/tariff avtalte rettigheter til permisjoner, sykefravær og eventuelle vikarer for lengre fravær. Antall ansatte vil derfor kunne gi et misvisende kunnskapsgrunnlag. Besvarelsene har derfor tatt utgangspunkt i månedsverk.

De fire regionale helseforetakene har gitt følgende opplysninger om utviklingen i antall administrativt ansatte basert på egen felles definisjon av administrativt personell:

Helse Sør-Øst
Bemanningstallene for administrativt personell er basert på RHFenes felles HR-indikatorkatalog, administrativt personell (gruppe 1).

Om utviklingen hos det regionale helseforetaket (målt i brutto månedsverk):


Tabellen viser at det i perioden har vært en liten nedgang (-2,1%) i perioden 2021-2025. Alle årsverk hos det regionale helseforetaket er definert som administrativt ansatte.

Om utviklingen av totalt antall ansatte hos helseforetakene (målt i brutto månedsverk):


Tabellen over viser utvikling i totalt antall brutto månedsverk for helseforetakene i perioden 2021-2025. Samlet vekst har vært 6%, mens det regionale foretaket har redusert bemanningen med 2,1%.

Som det fremgår av tabellen, er det er variasjon i utviklingen i bemanning mellom helseforetakene, hovedsakelig som følge av ulik behovsvekst og demografiutvikling. Sykehuset Telemark HF (+11%) har i perioden overtatt ansatte innen prehospitale tjenester (overtakelse av private ambulanser i Vest-Telemark) samt bygget opp helsetjenester for Skien Fengsel. Sykehusapotekene HF (+29%) har åpnet sykehusapotek nye steder (inklusive hos de private ideelle i Oslo) og også utfører nye oppgaver inne på sykehusene. Sykehuspartner HF (+22%) har fått nye oppgaver innen IKT porteføljeforvaltning, økt ressurser til IKT-sikkerhet og stadig flere regionale IKT systemer.

Om utviklingen av administrativt ansatte hos helseforetakene (målt i brutto månedsverk):



Fotnote: Sykehuspartner HF har i perioden omdefinert en del av administrativt ansatte til IKT-driftspersonell. Dette gir en nedgang som ikke helt henger sammen med aktivitetsveksten i selskapet, men som gir en riktigere rapportering knyttet til administrativt personell.

Mens gjennomsnittlig utvikling i totalt antall ansatte i perioden viser +6 %, er veksten for administrativt ansatte kun på +2%. Administrasjon og ledelse har således vokst betydelig mindre enn øvrig bemanning hos helseforetakene, og den relative andelen administrativt personell går følgelig ned.


Helse Vest
Bemanningstallene for administrativt personell er basert på RHFenes felles HR-indikatorkatalog, administrativt personell (gruppe 1).

Om utviklingen hos det regionale helseforetaket (målt i brutto månedsverk):
Brutto administrative månedsverk Helse Vest RHF 2021 2022 2023 2024 2025 endring 21-25
Administrasjon 61 69 72 73 73 20 %
Lønns- og regnskapssenter 10 10 10 11 11 10 %
Sum Helse Vest RHF inkl lønns- og regnskapssenter 71 79 82 84 84 18 %
Månedsverk knyttet til Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten er ikke en del av månedsverktallene (gjelder 2024 og 2025). Dette utgjør fire årsverk som jobber på oppdrag for, og finansieres av, de fire regionale helseforetakene samlet og ikke Helse Vest RHF alene

Tabellen viser en utvikling fra 61 til 73 ansatte i administrasjonen i Helse Vest RHF i perioden 2021-2025. Økningen i årsverk i administrasjonen i Helse Vest RHF skyldes først og fremst disse to områdene:
1. Oppbygging, administrasjon og drift av regional forsyningsløsning.
Helse Vest har etablert stor grad av regional samordning av innkjøp, lager og forsyning, for å sikre effektiv ressursbruk, beredskap, kvalitet, kompetanse og bemanning på disse områdene. For å ivareta dette er det etablert et team for innkjøp, logistikk og system som en del av økonomiavdelingen i Helse Vest RHF.
2. Styrking av arbeidet med, og koordinering av, beredskap regionalt og nasjonalt.
Det er etablert et beredskapsteam som en del av fagavdelingen i Helse Vest RHF.

Lønn- og regnskapssentret i Helse Vest RHF består ved utgangen av 2025 av 11 ansatte. Senteret leverer tjenester til Helse Vest RHF, Helse Vest IKT AS og Sjukehusapoteka Vest HF. Det pågår et utredningsarbeid for effektivisering ved større grad av samordning av støttetjenester som lønn og regnskap i foretaksgruppen.

Om utviklingen av administrativt ansatte hos helseforetakene (målt i netto månedsverk):
Til forskjell fra de tre andre regionene, har Helse Vest har valgt å benytte netto månedsverk som grunnlag for sin besvarelse. Netto månedsverk inneholder ikke bemanning som er i permisjoner og annet fravær/vikarer.



Tabellen over viser at det har vært en stabil andel netto månedsverk toppledere, mellomledere og administrative funksjoner i perioden, og en nedgang for flere av foretakene.. Grunnlagstallene for tabellen er toppledere, mellomledere og administrative funksjoner/roller, men inkluderer for eksempel ikke mellomledere som avdelingssykepleiere. Helse Vest har forstått spørsmålet dithen at hensikten er å få frem omfanget av ledere/administrasjon som ikke er nært knyttet til klinisk drift.

Helse Vest har også sammenstilt fordelingen mellom de ulike yrkesgruppene av totalt antall netto månedsverk slik det går frem av tabellen under:



Helse Vest presiserer at det i gruppen «Administrasjon og ledelse» også inngår alle ledere på alle nivå og støttepersonell for klinisk virksomhet i andelen. Det vi har belyst i den første tabellen er de som er i ledende stillinger/administrasjon som ikke er det en vil si er «tett på klinisk daglig drift» men gjerne klinikkledere, divisjonsledere, regnskap, lønn, forsyning og logistikk for å nevne noe. Uavhengig av hvordan en sammenligner og hvilke yrkesgrupper en har med i tallene, viser det en relativt stabil utvikling, sett under ett.

For å supplere kunnskapsgrunnlaget, har Helse Vest også presentert sammenlikning av ansatte mot 2008:


Helse Vest vurderer at utviklingen viser en vekst i faglig kapasitet, særlig innenfor pasientrettede stillinger, leger, psykologer, sykepleiere og diagnostisk personell. Samtidig påpeker Helse Vest at enkelte grupper har hatt en uønsket nedgang, herunder helsefagarbeidere. For driftsteknisk personell må nedgangen i helseforetakene for hele denne perioden også sees i sammenheng med etablering av Helse Vest IKT som har overtatt ansvaret for regionens IKT-drift, forvaltning mv.


Helse Midt-Norge
Bemanningstallene for administrativt personell er basert på RHFenes felles HR-indikatorkatalog, administrativt personell (gruppe 1).

Om utviklingen hos det regionale helseforetaket (målt i brutto månedsverk):
Brutto administrative månedsverk
Helse Midt-Norge RHF 2021 2022 2023 2024 2025 (tom nov) endring 21-25
(1a) Toppleder 9 9 8 8 9 3 %
(1b) Mellomleder 2 1 1 3 2 18 %
(1c) Andre ledere 6 5 5 5 6 2 %
(1d) Merkantile stillinger 83 63 66 68 72 -13 %
Sum Helse Midt-Norge RHF 100 78 80 84 90 -10 %

Tabellen viser at Helse Midt-Norge RHF har redusert antall ansatte i perioden med 10 årsverk, tilsvarende -10%. Alle årsverk hos det regionale helseforetaket er definert som administrativt ansatte.

Helse Midt-Norge er opptatt av å gi sykehusene de beste rammevilkårene for å utføre sine oppgaver. Behovet for kompetanse og kapasitet på RHFet vil variere avhengig av oppgaver og faser i prosjekter i foretaksgruppen. Dette gjør at bemanningen i RHFet vil variere noe over tid. I den perioden det er etterspurt data for har f.eks. følgende endringer skjedd:
• Styrking av regional oppfølging og koordinering av digitalisering og teknologi
• Økte ressurser til regionalt beredskapsarbeid og informasjonssikkerhet
• Styret i Helse Midt-Norge RHF har styrket internrevisjonen med en stilling i perioden
• Økt regional og nasjonal samordning innenfor forsyning, logistikk og innkjøp (etablering av regionalt logistikksenter)
• Overføring av sekretariatet for det regionale samarbeidsorganet for utdanning, forskning og innovasjon, som tidligere lå ved NTNU, til Helse Midt-Norge RHF

Om utviklingen av administrativt ansatte hos helseforetakene (målt i brutto månedsverk):

Brutto administrative månedsverk i helseforetakene hos HMN 2021 2022 2023 2024 2025 (tom nov) endring 21-25
(1a) Toppleder 80 81 78 79 81 1 %
(1b) Mellomleder 220 216 220 216 218 -1 %
(1c) Andre ledere 657 678 681 726 726 11 %
(1d) Merkantile stillinger 1 804 1 856 1 862 1 919 1 878 4 %
Tillitsvalgte og konsernverneombud 36 37 37 37 36 -1 %
Sum helseforetak hos HMN 2 797 2 867 2 878 2 978 2 939 5,1 %
Fotnote: Datagrunnlaget i tabellen inkluderer både sykehusapotekene og HEMIT (Hemit HF er Helse Midt-Norges teknologiforetak som utvikler, forvalter og drifter felles IKT-systemer for alle sykehusene i Trøndelag og Møre og Romsdal).

Følgende forhold kan blant annet forklare endringene og variasjonen i perioden:
• En ønsket økning i antall ledere på ledernivået tettest på pasientbehandlingen og driften for å redusere lederspenn og uønsket turnover blant ledere
• For å avlaste ledere og klinikere har det vært ønskelig å øke merkantile støtteressurser
• Et generelt høyt sykefravær hos ansatte krever mer lederoppfølging og økt behov for lederstøtte
• Høyt sykefravær også hos administrativt ansatte
• Innføring av regionalt lager og prinsipp-beslutning om aktiv forsyning som innebærer at klinisk personale ikke skal utføre logistikkoppgaver
• Mer spesialisert kompetanse og lederstøtte for å bedre bemanningsplanleggingen – der målet er å redusere sykefravær og få en bedre tilpasning av bemanningsressurser sett opp mot faktisk aktivitet ved sykehuset

Om utvikling i administrative stillinger versus kliniske stillinger (unntatt Helseplattformen AS, Hemit og Sykehusapotekene)

%-vis endring ift 2021 Helse Midt-Norge 2022 2023 2024 2025
Helse Midt-Norge RHF -21,50 % -20,10 % -15,90 % -10,3 %
Administrative månedsverk hos HFene 2,20 % 2,20 % 5,50 % 3,8 %
Kliniske månedsverk hos HFene 3,30 % 4,30 % 7,00 % 6,4 %

Fotnote: Datagrunnlaget i tabellen inkluderer hverken Helseplattformen AS, sykehusapotekene eller HEMIT. Dette er årsaken til at veksten i administrativt ansatte i denne tabellen viser +3,8%, mens tabellen som viser «Brutto administrative månedsverk i helseforetakene hos HMN» gir en vekst i administrativt ansatte på +5,1%. I kliniske stillinger inngår pasientrettede stillinger, leger, psykologer, sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere.

Som tabellen viser, har veksten i pasientrettede månedsverk vært høyere enn veksten i administrative månedsverk. Dette gjelder både for administrative månedsverk i det regionale helseforetaket og i helseforetakene som driver sykehusdrift.

Helse Nord
Bemanningstallene for administrativt personell er basert på RHFenes felles HR-indikatorkatalog, administrativt personell (gruppe 1).

Om utviklingen hos det regionale helseforetaket (målt i brutto månedsverk):

Brutto administrative månedsverk
Helse Nord RHF 2021 2022 2023 2024 2025 endring 21-25
RHF administrasjon 88 86 85 83 89 2 %
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 25 26 27 30 33 35 %
Regional forvaltningsenhet for innkjøp og logistikk 5 8 8 9 9 74 %
Sum Helse Nord RHF 118 120 120 123 132 12 %

Alle årsverk hos det regionale helseforetaket er definert som administrativt ansatte.

Som tabellen viser, har administrasjonen i det regionale helseforetaket økt fra 88 til 89 årsverk i perioden 2021-2025. I denne perioden har regionen styrket arbeidet innen sikkerhet og beredskap som følge av den geopolitiske situasjonen, herunder økt bemanningen med 1 stilling knyttet til digital sikkerhet og sikkerhetskultur. Det omfattende omstillingsarbeidet i Helse Nord for å ivareta fremtidig bærekraft innebærer også stor ressursinnsats fra administrative stillinger, herunder samhandling, utarbeidelse av faktagrunnlag, informasjon og forankring, håndtering av innsyn, henvendelser og media osv.

Til forskjell fra andre RHF har Helse Nord RHF arbeidsgiveransvar for to operative enheter som ikke kan sies å være en del av det administrative arbeidet i RHFet:
1. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) bidrar til bedre og mer likeverdige helsetjenester i Norge gjennom å øke kunnskapen om bruk av spesialisthelsetjenester og kvalitet i pasientbehandlingen. Oppgavene er delt i hovedområdene forskning, helseatlas, interregionale kliniske dashboard, utvikling av nettportal for metodebøker brukerveiledere og prosedyrer, helseatlas, og oppfølging av tjenester med lav helsegevinst. Hovedvekten av SKDEs virksomhet gjelder nasjonale oppgaver. Økning i perioden skyldes nye nasjonale oppdrag.
2. Forvaltning av innkjøps- og forsyningssystem som i perioden 2021-2025 har økt fra 5 til 9 årsverk. Begrunnelsen er beslutning om felles masterdataforvaltning, slik at innkjøp, vareforsyning og logistikk i helseforetakene følger samme kodeverk og terminologi. Oppgaver knyttet til oppdatering av varekataloger er flyttet fra helseforetakene og inn i RHF i løpet av denne perioden.

Om utviklingen av administrativt ansatte hos helseforetakene (målt i brutto månedsverk):

Brutto administrative månedsverk i helseforetakene hos HN 2021 2022 2023 2024 2025 %-vis endring endring i antall
Finnmarkssykehuset HF 303 319 324 322 315 3,7 % 11 11
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1 134 1 150 1 164 1 163 1 183 4,3 % 49 493232
Nordlandssykehuset HF 646 642 646 658 678 5,0 % 32
Helgelandssykehuset HF 267 282 293 296 298 11,5 % 31 31
Sum HF som driver sykehusvirksomhet 2 350 2 393 2 427 2 439 2 473 5,2 % 123 123
Sykehusapotek Nord HF 19 20 22 22 22 16,4 % 3 3
Helse Nord IKT HF 337 371 415 495 517 53,3 % 180 180
Helse Nord RHF 118 120 120 123 132 12,1 % 14 14
Sum administrative månedsverk HF hos HN 2 824 2 904 2 983 3 079 3 145 11,3 % 320
Fotnote: Som administrativt ansatte hos Helse Nord IKT er det også tatt med IKT-ressurser som inngår som gruppe 2 i RHFenes felles HR-indikatorkatalog. Alle ansatte i IKT-virksomheten er dermed tatt med i tabellen.

Brutto ikke-administrative månedsverk i helseforetakene hos HN 2021 2022 2023 2024 2025 %-vis endring endring i antall
Finnmarkssykehuset HF 1 519 1 522 1 521 1 515 1 539 1,3 % 20
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 6 028 6 001 5 970 6 047 6 197 2,8 % 170
Nordlandssykehuset HF 3 327 3 336 3 360 3 396 3 426 3,0 % 99
Helgelandssykehuset HF 1 489 1 506 1 504 1 544 1 566 5,2 % 77
Sum HF som driver sykehusvirksomhet 12 363 12 365 12 355 12 502 12 728 3,0 % 366
Sykehusapotek Nord HF 145 147 143 147 160 10,5 % 15
Sum ikke-administrative månedsverk HF hos HN 12 508 12 512 12 498 12 649 12 888 3,0 % 381

Totalt antall månedsverk HF hos HN 15 332 15 416 15 481 15 728 16 033 4,6 % 701

I perioden 2021-2025 har antall administrative årsverk i foretaksgruppen til Helse Nord økt med 11 %. Den største delen av økningen er hos Helse Nord IKT HF der økningen forklares ved:
• Arbeidet med informasjonssikkerhet
• Overføring av funksjonell forvaltning av kliniske systemer fra UNN til HN IKT. Ca. 50 årsverk flyttet med virkning f.o.m. 2024
• Overføring av merkantil forvaltning av avtaler
• Ferdigstillelse av ny systemportefølje med 24/7/365 support

For helseforetakene som driver sykehusdrift, viser oversikten en økning i administrativt ansatte på 5,2% i perioden mens ikke-administrativt ansatte har økt med 3,0%. Samtidig må en være bevisst på at ettersom gruppen administrativt ansatte er langt mindre enn ikke-administrativt ansatte, gir små endringer relativt sett større %-messige utslag. Sett i antall ansatte, har ikke-administrativt ansatte økt om lag 3 ganger så mye som ikke-administrativt ansatte.

En av forklaringene til økningen i administrativt ansatte er utvidet tilbud. I de nye sykehusene i Narvik og Hammerfest er det blant annet etablert egne sykehusapotek. Videre har rekrutteringsutfordringer og nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig klinisk personell, utdanning og kompetanse, herunder ivaretakelse av LIS-utdanning for leger, samt styrket oppfølging av høyere sykefravær i tillegg økt behovet for administrative ressurser.

Helse Nord oppgir at økningen i samlet antall årsverk for foretaksgruppen i perioden har vært for høy og er en viktig årsak til omstillingsbehovet. I budsjettene som er vedtatt for 2026 legges det opp til reduksjon knyttet til bemanning totalt, og en relativt større andel knyttet til administrative årsverk.

Administrativt ansatte er avgjørende for å sikre god pasientbehandling, og de har mye å si i arbeidshverdagen til helsepersonell. De har for eksempel en viktig rolle i arbeidet regjeringen har satt i gang med å snu trenden for å få ned ventetidene til sykehusene, der tiden for påbegynt helsehjelp det siste året er nede med over 2 uker. Regjeringen mener også at vi bør flytte ressurser til direkte pasientarbeid og strukturere tjenestene mer hensiktsmessig. Vi har derfor i statsbudsjettet for 2026 et prosjekt for forenkling og forbedring av forvaltninga av helsetjenestene, slik at ressurser kan flyttes til økt tjenesteyting i førstelinja. Det er satt et effektiviseringskrav på totalt 300 millioner kroner, som skal komme pasienter, brukere og innbyggere til gode. I tillegg har vi satt ned Helsereformutvalget som skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristian August Eilertsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.