Kan statsråden redegjøre for antall nye reguleringer, påbud, forbud og forskrifter som er innført og gjennomført i helse- og omsorgssektoren i perioden 2021-2025 (ber om en oversikt per år)?

Kan statsråden redegjøre for antall nye reguleringer, påbud, forbud og forskrifter som er innført og gjennomført i helse- og omsorgssektoren i perioden 2021-2025 (ber om en oversikt per år)?

Fremskrittspartiet ønsker en oversikt over veksten i det offentlige byråkratiet de siste fire årene, og hvilke nye oppgaver som er pålagt forvaltningen i samme periode.

Jeg antar at representanten Eilertsen med «reguleringer» og «forskrifter» sikter til lov- og forskriftsvedtak. Med «påbud» og «forbud» antar jeg at representanten mener nye plikter eller oppgaver som legges til forvaltningsorganer. Forvaltningsorganer innen helse- og omsorgssektoren er alt fra departementer, kommuner, helseforetak, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, HELFO, til statsforvaltere og særlige klageorganer som Helsepersonellnemnda, Helseklage, Kontrollkommisjonene og Abortklagenemnda – for å nevne noen forvaltningsorganer.
Å finne «antall nye reguleringer, påbud, forbud og forskrifter som er innført og gjennomført», krever omfattende undersøkelser og vurderinger som det ikke er mulig å få gjennomført på den korte tiden som er til rådighet. Dette kan uansett ikke gjennomføres som en enkel telling, da alle nye eller endrede bestemmelser må gjennomgås og tolkes.
En stor del av lov- og forskriftsvedtakene i perioden gjelder presiseringer eller utfyllende bestemmelser av gjeldende regler, tilpasninger til EU-rettslige krav, lovtekniske endringer osv. Et mindretall av vedtakene innebærer nye eller utvidede oppgaver for forvaltningen, slik som for eksempel krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak i helse- og omsorgstjenesten. Noen endringer innebærer tvert imot forenklinger og mindre byråkrati. Noen eksempler: Endringene i helseforskningsloven skal gjøre det enklere å sette i gang medisinsk og helsefaglig forskning. De siste endringene i helsepersonellovens taushetspliktregler, vil gjøre regelverket bedre tilpasset deling av helseopplysninger mellom helsepersonell, mer tilrettelagt for digitale løsninger og enklere å forstå og bruke for helsepersonell og tjenestene – dette til beste for pasientene. Den nye abortloven fjerner nemndbehandling av krav om abort før 18. svangerskapsuke.
Jeg er, som representant Eilertsen, opptatt av at vi skal redusere helsebyråkratiet. Det er regjeringens mål å bruke offentlige ressurser best mulig for å få en effektiv helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen mener at vi bør flytte ressurser til direkte pasientarbeid og strukturere tjenestene mer hensiktsmessig. Regjeringen har derfor i statsbudsjettet for 2026 et prosjekt for forenkling og forbedring av forvaltning av helse- og omsorgstjenestene, slik at ressurser kan flyttes til økt tjenesteyting i førstelinja. Det er satt et effektiviseringskrav på totalt 300 millioner kroner, som skal komme pasienter, brukere og innbyggere til gode. Regjeringen har også satt ned Helsereformutvalget som er bedt om å foreslå tiltak blant annet for å bedre ansvars- og oppgavedelingen i helse- og omsorgstjenesten.