Hvilke konkrete tiltak er iverksatt eller styrket som følge av departementets gjennomgang av dødsfall i barnevernsinstitusjoner i perioden 2018–2023, og kan statsråden redegjøre for om og i hvilken …

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt eller styrket som følge av departementets gjennomgang av dødsfall i barnevernsinstitusjoner i perioden 2018–2023, og kan statsråden redegjøre for om og i hvilken grad, Shada-saken har inngått i dette læringsarbeidet, samt hvilke forbedringer som eventuelt er gjort som direkte følge av denne saken?

Shada-saken har over flere år skapt betydelig uro og reist alvorlige spørsmål om innsyn, oppfølging, ansvarslinjer og kvalitet i saksbehandlingen i barnevernsinstitusjoner. I ordinær spørretime 10. desember 2025 viste statsråden til en gjennomgang av saker der barn døde i institusjon i perioden 2018–2023, og uttalte at rapporten har gitt viktige læringspunkter som er tatt på største alvor og fulgt opp med konkrete tiltak.
Statsråden konkretiserte imidlertid ikke hvilke tiltak som er gjennomført, hva som faktisk er endret eller styrket i praksis, eller om Shada-saken har inngått som en del av dette lærings- og forbedringsarbeidet. Mangelen på konkretisering gjør det vanskelig å vurdere om læringen fra alvorlige svikt faktisk har ført til reelle forbedringer i tjenestene.
Det er avgjørende for tilliten til barnevernet og for berørte barn og familier, at alvorlige hendelser ikke bare omtales i generelle vendinger, men at det tydeliggjøres hva som har gått galt, hva som er lært, og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å hindre at tilsvarende svikt skjer igjen.
Samtidig handler dette også om barnevernets omdømme og legitimitet. Når alvorlige saker ikke belyses tilstrekkelig og ikke avsluttes med åpenhet om ansvar og forbedringer, bidrar det til at enkeltstående, tragiske hendelser blir stående som en generell mistillit til hele institusjonsbarnevernet. Det rammer både barna som bor i institusjonene og de ansatte som hver dag gjør en krevende og viktig jobb.
Manglende transparens når noe går galt bidrar til at alvorlige hendelser blir oppfattet som uttrykk for systematisk svikt, heller enn som feil det faktisk tas ansvar for og læres av. Denne mistilliten vil ikke forsvinne før sakene lukkes på en måte som gir reell innsikt i hva som har skjedd og hva som er endret. Shada-saken er etter mitt syn ikke tilstrekkelig belyst eller informert om, og dette skader i dag barnevernets renommé på en måte som er ufortjent for resten av tjenesten.
Formålet med dette spørsmålet er derfor ikke bare å få oversikt over tiltak, men å bidra til nødvendig åpenhet og ansvarlighet, slik at både barn, familier, ansatte og samfunnet for øvrig kan ha tillit til at alvorlige feil faktisk blir erkjent, rettet og ikke gjentatt.

Jeg er i likhet med representanten opptatt av at vi må ha etablerte og gode systemer for å følge opp når det skjer alvorlige hendelser i barnevernet. Bufetat har ansvaret for institusjonstilbudet og for at hvert barn der gis en forsvarlig og egnet institusjonsplass tilpasset barnets behov. Statens helsetilsyn og statsforvalterne har ansvar for å føre tilsyn med barnevernet og institusjonene. En av regjeringens viktigste oppgaver i etterkant av disse konkrete alvorlige hendelsene har vært å sørge for at tilsynsmyndighetene har nødvendige rammer og virkemidler for å løse sine oppgaver og sitt ansvar, og at vi har ordninger for at lærings- og forbedringspunkter går tilbake til Bufetat og institusjonene.
For å ivareta barnas rettssikkerhet fører statsforvalterne et særlig aktivt og intensivt tilsyn med barnevernsinstitusjonene. Som del av tilsynet føres det regelmessig stedlig tilsyn med alle institusjoner. Dette omfatter også å føre kontroll med hvordan det enkelte barnet har det. Dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, eller blir kjent med forhold som tilsier at barn ikke får forsvarlig omsorg og behandling, skal dette snarest følges opp. Henvendelser fra barn og foreldre følges også opp. I tillegg kontrollerer statsforvalteren alle tvangsprotokoller. Statens helsetilsyn har det overordnede tilsynsansvaret med barnevernet, og gir føringer for statsforvalternes tilsyn. Når det gjelder tilsynet med barnevernsinstitusjonene, er det fastsatt en egen forskrift med nærmere regler og krav til innholdet i tilsynet og hvordan det skal gjennomføres. For å styrke tilsynet, er det i budsjettet for 2026 lagt inn en økning på 18 mill til statsforvalternes tilsyn med institusjonsbarnevernet.
Statens helsetilsyn fikk i oppdrag av departementet å gjennomgå alle tilfeller der barn med tilknytning til barnevernsinstitusjon mistet livet i perioden fra 2018 og til og med januar 2023. I rapporten «Gjennomgang av saker der barn med tilknytning til barnevernsinstitusjon har mistet livet» fant Statens helsetilsyn at selv om alle statsforvalterne fikk informasjon om dødsfallene raskt etter hendelsene, var det ingen systematikk i hvordan informasjonen om dødsfallene kom inn til statsforvalterne. På denne bakgrunn anbefalte tilsynet at tjenestene burde få en plikt til å informere statsforvalteren når barn med tiltak i barnevernet mister livet.
Regjeringen har fulgt opp anbefalingen fra Statens helsetilsyn, men gitt plikten et bredere nedslagsfelt. Fra 1. januar 2026 gjelder en plikt for barnevernstjenestene og institusjonene til å rapportere til statsforvalter om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep som involverer barn som har barnevernstiltak utenfor hjemmet. Målet er at tilsynsmyndigheten på en rask og systematisk måte blir informert om hendelser med svært høy alvorlighetsgrad og alvorlige utfall. Dette er viktig både for barnet som er involvert i hendelsen, og for å forebygge at lignende hendelser skjer med andre barn.
Jeg viser for øvrig til den nyopprettede undersøkelsesordningen i Statens helsetilsyn for saker som gjelder drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Formålet med ordningen er å identifisere systemsvikt og bidra til læring i tjenestene for å forebygge at slike hendelser skjer. Lovforslaget om undersøkelsesordningen, ligger nå til behandling i Stortinget, jf. Prop. 141 L (2024–2025) Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven).
Jeg vil også vise til at departementet har gitt Statens helsetilsyn et fast oppdrag om å jevnlig/årlig analysere tilsynserfaringer og alvorlige tilsynsfunn og sammenfatte disse i en systematisk oversikt. Det fremgår av oppdraget at de alvorligste hendelsene gjennomgås med en tverrfaglig tilnærming. Departementet følger rapporteringen fra Statens helsetilsyn nøye og bruker funnene i vårt løpende arbeid.