Har statsråden noen tanker om hvordan kulturminner som Sogndalstrand skal sikres i fremtiden når klimaendringer og hardere vær står i fare for å i verste fall hviske dem ut?

Har statsråden noen tanker om hvordan kulturminner som Sogndalstrand skal sikres i fremtiden når klimaendringer og hardere vær står i fare for å i verste fall hviske dem ut?

Våre minner står i fare for å bli skylt ut i elver og naturen knebler lokalsamfunn over flere dager. Denne uken har vi sett oppsiktsvekkende bilder fra Sokndal kommune. Bilder av biler, traktorer og folk som plutselig står værfaste i sin lokale handlegate, har gjort inntrykk. Da jeg så disse bildene mimret jeg tilbake til ettermiddagen og kvelden jeg tilbrakte i Sokndal og især Sogndalstrand en november i 2023. Å vandre mellom de utrolige trehusene og ta inn miljøet på «Strando» er en unik opplevelse. Det var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet og har siden blitt tatt godt vare på av de som har sitt daglige virke der. Idyllen komplementeres av Sokno som renner forbi. På varme sommerdager som en vakker kontrast til trehusbebyggelsen ved vannkanten, men på dager som i denne uken, som en frådende kraft som står i fare for å knuse sine omgivelser.
For tiden pågår diskusjoner om hvordan man skal sikre Sokndal og de flomrammede områdene i kommunen på best mulig måte. Saken har blitt fulgt opp på Stortinget av representanter fra Sokndal og nabokommunen Eigersund. Undertegnedes ærend er å lytte til gode venner som har sitt virke i Sogndalstrand og som føler på dette hver eneste dag, især når været er som nå. Og deres uro for at man glemmer hvilke kulturhistoriske verdier som står i fare for å ødelegges. Jeg er opptatt av om statsråden i det hele har tenkt gjennom hvordan klimaendringene og det intense været står i fare for å ødelegge uerstattelige kulturminner. Det er kostbart å ta våre på vår historie og en plan for det bør stå høyt oppe på statsrådens liste over viktige prioriteringer i årene som kommer.

Klimaendringene skjer her og nå og påvirker alle deler av samfunnet, også kulturminnene og kulturmiljøene. Klimaendringenes omfang og alvor tilsier at vi er nødt til å tilpasse oss et endret klima, parallelt med at utslipp av klimagasser må reduseres kraftig, både i Norge og globalt.
Regjeringen la i 2023 fram Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, hvor kommunene løftes fram som en viktig aktør i klimatilpasningsarbeidet. Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å håndtere de stadig mer omfattende konsekvensene av klimaendringene. Kommunene er førstelinja i arealplanleggingen, og en samordnet arealplanlegging der kulturmiljø inngår som en integrert del av klimatilpasningsarbeidet er viktig.
Et klima i endring øker risikoen for flom, ras og skred. Forebygging og håndtering av slike hendelser er en del av kommunenes beredskapsansvar. Kommunene skal utarbeide beredskapsplaner mot uønskede hendelser, som eksempelvis flom. Beredskapsplanene skal være basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. For å lage gode planer må kommunene ha kunnskap om ulike risikoelementer.
Riksantikvaren har de siste årene gitt tilskudd til kommuner som gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser av sine kulturmiljøer, og i 2025 ga Riksantikvaren tilskudd til 18 kommuner. Sokndal kommune var en av disse kommunene, og fikk 100 000 kroner i tilskudd til å gjøre et slik arbeid. Risiko- og sårbarhetsvurderingen skal bidra til å etablere et godt grunnlag for å identifisere farer og tiltak for kulturminner og kulturmiljøer i Sokndal kommune, og bidra til at det utarbeides beredskapsplaner som ivaretar kulturmiljøinteressene mot uønskede hendelser fremover.
Riksantikvaren har også styrket arbeidet med veiledning av fylkeskommuner og kommuner. I februar 2025 lanserte Riksantikvaren en veileder som skal gjøre det enklere for kommunene å vurdere risiko for kulturminner. Veilederen er utviklet i samarbeid med flere kommuner og testet på ulike typer kulturmiljø. Det ble i 2025 også arrangert kurs for fylkeskommunene og Sametinget, slik at de igjen kan veilede kommunene i arbeidet med ROS-analyser og beredskapsplaner.
Tilskuddsmidlene fra Riksantikvaren gjør det også mulig for kommunene å prioritere tiltak og samarbeide med statlige aktører som Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat ved utarbeidelse av beredskapsplaner og vurdering av tiltak. Samarbeidet gir bedre grunnlag for klimatilpassning og forebygging, og at kulturarven blir en naturlig del av kommunenes helhetlige beredskapsarbeid.
Jeg vil også understreke at godt vedlikeholdte kulturminner og kulturmiljøer vil stå bedre rustet mot klimarelaterte påkjenninger enn kulturminner og kulturmiljøer som mangler vedlikehold. Riksantikvarens tilskuddsposter til fredete bygninger i privat eie og muligheten til å få støtte fra Norsk kulturminnefond til istandsettingstiltak er derfor viktige for at kulturminnene og kulturmiljøene skal være godet rustet mot klimaendringene fremover.
Jeg vil også nevne at regjeringen i Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred har fremmet en rekke tiltak for å styrke forebygging av flom og skred. Forebygging omfatter både sikringstiltak og tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling. God varsling bidrar til å begrense skadeomfang ved hendelser. Norges vassdrags- og energidirektorats overvåkings- og varslingstjeneste er derfor økt med 25 millioner kroner i 2026, for å styrke den nasjonale varslingstjenesten for flom og skred. Regjeringen har også økt tilskuddsordningen for klimatilpassning fra 6,4 mill. kroner 2025 til 11,4 mill. kroner i 2026. Tilskuddsordningen skal fremme arbeidet med klimatilpassning i kommuner og fylkeskommuner ved å bidra til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene rammer dem, og hvilke tiltak som må settes i verk for å møte klimaendringene.